For deg som bygger med tre

Skriv ut

Sette opp kledning



Åpne artikkelen og skriv ut

 

 HERJA
 
 HERJA

Klikk for å åpne/lagre filen, eller følg instruksjonene punkt for punkt under.


Hvilken kledningsprofil er riktig for ditt hus?

Kledningens primæroppgave er å beskytte veggkjernen mot klimapåkjenninger og mekaniske skader. I tillegg har kledningen en viktig estetisk oppgave, hvor utførelse og montering utgjør den bygningsdetaljen
som påvirker husets utseende i størst grad. Det er flere hensyn å vurdere når man skal bytte eller sette opp ny utvendig kledning. Denne veiledningen vil forsøke å belyse noen av dem.

Tenk gjennom:

• valg av tresort
• valg av utseende (profil) på kledningen
• valg av overflatebehandling
• valg av farge

 

Valg av tresort / Furu og gran

Valg av tresort til kledning henger direkte sammen med treslagets evne til å ta opp fuktighet ved væreksponering. Gran, som er det klart vanligste treslaget brukt til kledning i dag, har gode fuktavvisende evner både i kjerne og yteved. Gran er også enkel å overflatebehandle. Dersom det skal settes opp kleding på hus eller hytte på et svært værutsatt sted, bør trykkimpregnert klednig vurderes. Denne vil da være av furu.
Vi anbefaler at det velges en kledning fremstilt av utsortert trelast fra PEFC- sertifisert tømmer fra godkjente hogstområder.
De fleste norske produsenter sorterer i to klasser, betegnet 1. og 2. sort. Kledningsbord leveres med skåret ytterside, men bordene er dimensjonert ved justerhøvling på de tre øvrige sidene.

 


VALG AV PROFIL / KLEDNINGTYPER

Med årene endres motene, og de fleste stilepoker har hatt sine egne kledningstyper som har blitt etterlignet i moderne arkitektur. Kledningstype og byggestil hører sammen.
Ved restaurering av gamle hus bør man være nøyaktig med kopiering av kledningsprofilen, og ikke velge en annen kledning som er “penere”.

Kledninger finnes i mange varianter. Opp gjennom historien har det blitt benyttet mange ulike profiler og oppsettingsmåter. Det er imidlertid to hovedprinsipper å sette opp kledning på, stående eller liggende.

Stående kledning


I en stående kledning er bordene orientert vertikalt og som regel utlektet på horisontale lekter. Stående kledning har tradisjonelt vært mest brukt i innlandet. Kledningen er som regel ikke tett, og det kan være uheldig i områder med mye slagregn. Stående kledning gir huset et høyreist preg, og brede og tykke bord skaper et solid og robust inntrykk. Det finnes en rekke varianter av stående kledning i Norge.

Liggende kledning


Liggende kledning har vært mest vanlig på Vestlandet og kalles derfor ofte for “Vestlandskledning”. Dette fordi kyststrøkene er mer utsatt for fukt og råte. Med liggende kledning er det enkelt å skifte ut enkeltbord nederst på veggen. Liggende kledning får huset til å virke lavere og bredere enn ved bruk av stående kledning. De fleste av de liggende kledningene ligger tett mot bakveggen, slik at det som regel er nødvendig å lekte ut så vannet som trenger gjennom kledningen skal ha mulighet til å renne av på baksiden.

Les mer om ulike stilepoker.

 


VELG RIKTIG OVERFLATEBEHANDLING FOR DIN KLEDNING

Kledning har som primæroppgave å beskytte isolasjonslaget mot regn og mekaniske skader. Med riktig overflatebehandling får man en kledning med lange vedlikeholdsintervaller og lang levetid.
Stadig flere velger industrielt behandlet kledning. Det sparer huseier for arbeid og øker kledningens levetid. En industriell overflatebehandling påføres under optimale forhold og skjer på nytt, tørt tre som ikke har vært utsatt for nedbryting av bl.a. sollys. Velger man en systembehandling med både grunning og mellomstrøk, får man en kledning med lang levetid. Usikker på hva du skal velge? Se en oversikt her og spør deg selv følgende:

Hvordan er værforholdene hos deg?
Vær og klima i Norge gjør at type kledning og intervalene mellom hver behandling varierer. Generelt benyttes det mer impregnert og liggende kledning på Vestlandet, til hus og hytter i umiddelbar nærhet av saltvann og i strøk med store nedbørsmengder.

Har du plass?
Det er en stor fordel å kunne grunne kledningen før den monteres. Dette krever plass.

Har du tid?
Om nytt treverk blir stående ubehandlet utendørs vil det brytes ned av regn og sol. Husk også at tiden på året er avgjørende for resultatet. Kledningen bør ikke behandles i fuktig vær eller sterk sol.

Har du råd?
Mange blir overrasket over hvor rimelig en industribehandlet kledning er med tanke på resultat.

 


VELG RIKTIG FARGE TIL DITT HUS

Ta hensyn til huset
Bruk farger bevisst. Farger kan fremheve og dempe et inntrykk, slik at du kan utvide og redusere forskjellige elementer.

Bruk fargekart
Fargekartene er tuftet på mange års erfaring, norske malingstradisjoner og tekniske krav. Mange fargeblandinger kan gi uønskede resultater fordi fargens karakter forandrer seg når den blir eksponert ute. Fargekartene viser gode og gjennomprøvde farger.

Lag store fargeprøver
Med store fargeprøver rett på veggen får du et riktig bilde av fargen. Tenk på at mørke farger absorberer mer sollys enn lyse farger. Fordelen med dette er at veggen får høyere temperatur og tørker raskere, noe som også kan hindre soppvekst. Ulempen er at det kan gi mer kuving og sprekkdannelser.

Husk hvilket land du bor i
I vårt klima har vi mye snø og annerledes lys enn i sydligere strøk. Det vakre hvite huset med blå karmer i Hellas, vil i Norge se kjølig og blått ut pga dagslyset vårt som generelt gir blåstikk i fargene. Dette kan kompenseres med litt rødt eller gult, eller ved å velge andre farger enn helt grå eller hvit.

Ta hensyn til tradisjoner
Er det hvitmalt sørlandsidyll, jordfargede innlandsbygder eller munter fargeglad kysttradisjon der du bor? Kontraster er ikke forbudt, men huset vil nok passe bedre inn om du tilnærmer deg de lokale tradisjonene.

Ta hensyn til naboene
Bruk tid på å undersøke hva som preger nabolaget. Hvilke husfarger passer godt inn og hvilke er mer glorete? Hvilke ytterpunkter finner du for hva som er tilrådelig i ditt nærområde?

 


VERKTØY OG UTSTYR


 


FØR DU BEGYNNER

Lagring
Kledningen må ikke utsettes for skade eller fuktighet. Alle typer utvendige kledninger skal lagres tørt og tildekket på et mest mulig plant underlag for å unngå skader. Byggevareforretningen vil normalt sørge for at transport og utlevering skjer på skånsom måte, men du må selv se til at du har får lagret materialene flatt og tørt og uten jordkontakt.

Før montering
Fagmessig montering er avgjørende for å sikre en kledning med lang levetid. Dersom du ikke benytter en kledning med Visir eller annen grunning, anbefaler vi på det sterkeste at du grunner underligger før montering. Da unngår du krympestriper og beskytter omlegget.

HUSK !
• Kledning bør utlektes
• Avslutt kledningen 30 cm over jord eller gress
• Alle kappesnitt, spikerhull og evt. sår må behandles etter montering
• Sprekker unngås ved å ikke spikre for nær kanter og ender
• Spikerhodet bør flukte med kledningens overflate
• Kledningen bør ettersees jevnlig verktøy og utstyr

 

MONTERING AV STÅENDE KLEDNING


Utlekting

Alle typer stående kledning skal ha horisontale spikerslag.
Avstanden mellom spikerslagene kan være fra 600 mm til 900 mm.
Som horisontale spikerslag brukes som regel 36 x 48 mm eller 48 x 48 mm lekter.
De selvbærende lektene skal spikres til stenderne i alle krysningspunktene.


Vannbrett
Vannbrett brukes over og under vinduet/dør for at vann skal renne bord fra vinduet og ned på bakken.

Vannbrettet monteres sammen med beslag slik at evt. fukt som kommer på baksiden av
kledningen eller på vindtettingen renner ut. Monter vannbrett og beslag før du monterer kledningen.

 


Utlekting stående kledning med plan bakside

Lektekledning, falset kledning og profilert kledning (not/fjær) har en plan bakside og er tette.
De må derfor alltid monteres på både sløyfer og lekter. Sløyfene bør være eks. 23 x 48 mm.
Lektene dimensjoneres og monters som med stående kledning med over og underligger.



Musebånd
Musebånd gjør det vanskeligere for mus å komme opp bak kledningen, uten at utlufting og drenering
av kledningen blir hindret slik “luseklosser” (tynne lekter eller sløyfer) kan gjøre.
Musebåndet, som er taggete stålbånd festes til spikerslaget med pappstift før kledningsbordene monteres.
Underliggere monteres deretter på vanlig måte (se under). Når overliggere monteres, vil disse presse
den oppdelte og profilerte delen av båndet ned, slik at åpning mellom over- og underligger blir dekket.



Inndeling av stående kledning
Del veggen inn i naturlige felt for å beregne plassering av overliggere i forhold hjørner og inntil
vinduer/dører. Målet er en tilnærmet lik avstand mellom overliggerne. Kledningsbordene må
gis et omlegg på 15-25 mm til nabobordene. Spesielt brede bord krever økt omlegg.
Omlegget må være så stort at vanlig krymping, kuving og unøyaktigheter under montering
ikke skaper problemer. Kledning som skal stå ubehandlet vil bevege seg mer enn overflatebehandlet kledning.
Disse bordene bør derfor monteres med stor nøyaktighet. Avstanden mellom bordene bør være
lik overleggerens bredde, minus et beregnet overlapp på 2 x 2 - 2,5 cm.
Husk at det alltid blir et nytt regnestykke når du møter et vindu, en dør eller et hjørne.



Spikring av stående kledning
Det må spikres slik at kledningen kan bevege seg mest mulig fritt. Spikrene må aldri gå gjennom to
overlappende bord. Bruk bare én spiker på underligger ved hvert spikerslag og to for hver overligger.
Pass på at både under- og overliggere er i lodd. Bruk en krittsnor for å lage en rett strek på veggen
slik at du får spikerrekka rett. All kledning bør monteres slik at spikerhodet flukter (går i ett) med
overflaten av kledningsbordet. Går hodet for langt inn, vil det samle seg vann og skitt i forsenkningene,
med misfarging og eventuelle råteangrep som resultat. Spikrene bør være så lange at de går
35-50 mm inn i underlaget. Det kan med fordel benyttes treskruer.


Skjøting av stående kledning
Lengdeskjøting av kledningsbord bør unngås så langt det er mulig. Endeveden suger vann slik at det kan oppstå lokale råteskader og overflatebehandlingen nær skjøtene er utsatt for avflassing. Skøtene bør derfor forsegles grundig med maling/beis. Hvis du likevel må skjøte, bør skjøtene plasseres så høyt opp på veggen som mulig og ligge på et spikerslag.
Skjøten skal kappes i en fallende vinkel på 15-20° og skjøtene forsegles grundig med maling/beis.
Stikkspikre hvert av bordene nær skjøten. Det kan med fordel forbores for å unngå sprekker.

Montering av underliggere
Når idealmodulen er regnet ut monter du underliggerne felt for felt ut fra målene. Hvis du ikke har valgt overflatebehandlet kledning lønner det seg å grunne underliggerne før du monterer overliggerne.
Da unngår du krympestriper og bekytter omlegget. Pass på at underliggere er i lodd.



Over vinduer, dører og grunnmur
Vannbrett brukes under vindu / dør for at vannet skal renne bort fra vinduet og dryppe ned på bakken. Vannbrettet skal kappes slik at det skrår 15 - 20°.
Montér vannbrettet og beslag før du setter opp kledningen over og under vinduer og dører. Kledningen monteres slik at den får 3 mm avstand ned til vannbrettet.
Alle kledningsbord skråkappes 15 - 20° nederst slik at regnvann enklere kan dryppe av uten å trenge inn i endeveden. Kledningen skal også skråkappes over grunnmuren.
Husk å etterbehandle alle flater som er kappet! For å hindre oppfukting av den nederste delen av kledningen bør denne avsluttes minst 30 cm over bakken.



Takutstikket

Når alle underliggere er på plass, paneles takutstikket. Sett deretter på en list, f.eks en 23 x 36 mm lekt.


Eksempel på hjørneløsninger


a. Utgående hjørne på tømmermannskledning

b. Utgående hjørne på lektekledning

c. Utgående hjørne på falset kledning og not/fjær-kledninger

d. Inngående hjørne på tømmermannskledning

e. Inngående hjørne på lektekledning


Montering av overliggere
Fest så overliggerne. Fordel dem slik at de dekker hullene, med tilnærmet lik avstand fra hverandre.
Pass på at overliggerne er i lodd.



Ferdiggjøring vindu og dører
Avslutt rundt vinduer og dører med belistning og eventuelle pynteklosser og detaljer som passer husets øvrige stil.


 

MONTERING AV LIGGENDE KLEDNING


Utlekting liggende kledning
Liggende kledning monteres horisontalt, ofte på vertikale lekter. Vi lekter ut kledningen for at
fuktigheten som trenger gjennom kledningen skal få mulighet til å renne av og kledningen kan tørke.
Lekt ut på alle stenderne, også rundt vinduer og dører. Det er viktig at lektene er jevne i hjørnene.



Vannbrett
Vannbrett brukes under vindu / dør for at vannet skal renne bort fra vinduet og dryppe ned på bakken.
Vannbrettet skal kappes slik at det skrår 15 - 20°. Montér vannbrettet og beslag før du setter opp kledningen over og under vinduer og dører.



Musebånd
Musebånd gjør det vanskeligere for mus å komme opp bak kledningen uten å hindre utlufting og drenering av kledningen slik “luseklosser” kan gjøre.
Fest musebåndet på vindsperren med pappstifter. Musebånd monteres fortløpende langs veggen, butt i butt. Deretter festes spikerslag og kledning.
Når kledningen monteres, presses den oppdelte og profilerte delen av båndet ned.



Første bord
Det er viktig å få det første bordet i vater, ellers vil feilmontering forplante seg videre. Hold kledningsbordet slik at det stikker ca. 40 mm nedenfor bunnsvillen og merk av på lekten hvor øvre kant skal festes. Følg dette målet når du fester det nederste bordet rundt hele bygget. På denne måten får du en rett kledning.
For å unngå stygge tilpasninger underveis må du ta hensyn til kledningens høydeinndeling, som må passe sammen med vertikale avstander mellom åpninger, høyden på vinduer etc.


///////////////////////////////////////////////////////////////////////////


Vatre, vatre, vatre
Kontrollér hver bordhøyde med vater.
Siden bord med fals (enkel- og dobbeltfalset kledning) bare har et omlegg på 18 mm, må man under montering være forsiktig med å trekke bordene i høyden for å få dem rette.
Kledningsbord med bredde opp til 148 mm kan trekkes inntil 2 mm. Bredere kledningsbord bør ikke trekkes.



Rette hjørner
Du får rette hjørner om du setter opp et midlertidig bord på enden, som du skyver de liggende bordene inntil før montering.



Spikring
Bordene skal kunne bevege seg mest mulig fritt etter at de er montert. Derfor skal liggende kledninger monteres med én spiker i hvert bord.
Unntaket er åpen falset kledning som må monteres med to spikre.
Spikre i bordets nederste tredjedel, da blir presset inn mot overlappingen mellom bordene størst mulig. Bruk en krittsnor for å lage en rett strek på veggen slik at du får spikerrekka rett. Unngå å spikre gjennom to bord, det øker faren for sprekk.

Skjøting av liggende kledning
Du bør i størst mulig grad unngå skjøter. Endeveden suger vann slik at det kan oppstå lokale råteskader og overflatebehandlingen nær skjøtene er utsatt for avflassing. Skøtene bør derfor forsegles grundig med maling/beis. Eventuelle skjøter bør spres jevnt over veggflaten.



Kledning rundt vindu og dør
Kledningen må tilpasses rundt vindu og dør. Legg et bord i underkant av vannbrettet og bort til hjørnet før du fester det midlertidig med en spiker. Vær nøyaktig når du merker av de delene av bordet som skal kappes vekk. Det kan lønne seg å skravere den delen av bordet som skal fjernes.
Over vinduene og døren skal det kuttes bort 3 mm mellom kledningen og vannbrettet slik at man unngår at kledningen blir fuktig. Siden vannbrettet er skrått, må også kledningsbordet skråskjæres med 15 - 20°.



Mal for kledning på øvre del
Til den øvre delen av veggen kan du lage en mal med riktig takvinkel for å gjøre arbeidet enklere. Det gjøres ved å plassere vateret oppunder taklektene og merke av riktig vinkel på et kledningsbord som du bruker som mal. Fortsett den videre leggingen på samme måte helt opp til mønet. Unngå skjøting der det er mulig.



Takutstikket
Montér panel under takutstikket før du kler veggen helt opp. Det er ikke nødvendig å kle helt opp til takstolene på langveggene siden gesimser dekker den øverste delen av disse.
Gesimsen skal tilpasses kledningen form på samme måte som en krabbelist (se lenger ned).



Hjørnekasse og krabbelist
Når veggen er kledd ferdig skal hjørnekasser på plass, og det skal belistes rundt dører og vinduer. Enkelte liggende kledninger krever en krabbelist. Krabbelisten fyller ut hulrommet mellom listverk og kledning. Den forhindrer vann og snø å renne inn i disse hulrommene. Se hvordan du lager og monterer krabbelisten under bildet.



Krabbelist
Plassér emnet, f.eks et 23 x 73 mm bord med sidekanten inn mot den ferdig kledde veggen og fest det. Pass på at emnet er lengre enn området som skal tettes. Lag en liten kloss med hakk som passer til bordtykkelsen og bor et trangt hull til en blyant. Trekk denne klossen nedover og inntil veggen, slik at du følger profilen og blyanten setter strek på listemnet.
Deretter sager du ut alle hakkene og tilpasser lengden.



Ferdiggjøring vindu og dører
Avslutt rundt vinduer og dører med belistning og eventuelle pynteklosser og detaljer som passer husets øvrige stil.


 


ANBEFALT VEDLIKEHOLD AV DIN KLEDNING

Alt trevirke påvirkes av luftfuktighet, sol og vind, også behandlet kledning. Det kan oppstå småsprekker etc. på de mest værutsatte stedene. Riktig behandling og vedlikehold er derfor viktig for å beholde kledningens kvalitet. Industribehandlet kledning med grunning og mellomstrøk fra Bergene Holm AS vil ved normale værforhold ha en levetid på ca. 5 år før overmaling vil være nødvendig. Det forutsettes da at kledningen er riktig montert, at den er behandlet med en dekkende farge og at alle spikerhull og kappesnitt er forseglet og etterbehandlet. Med 2 mellomstrøk anbefales etterbehandling etter 7-10 år.

Vask huset
Blomsterstøv, sot og sand, svovel fra fyringsolje, bly og asfaltstøv, grønske og overflatesopp. Dette er forurensninger i lufta som gjør at hus blir skitne. Kledningen bør ettersees jevnlig. Vask med husvask eller kraftvask dersom dette er hensiktsmessig. Følg produsentenes anvisninger. Etter vasking bør kledningen få tørke i minst 1 uke før et eventuelt nytt strøk maling påføres. Godt forarbeid og grunning gir en garanti for at malingen / dekkbeisen holder lenger. Uansett behandling, bruk aldri maling eller dekkbeis til å skjule en skade i kledningen! Skader i malingsfilm og trevirke repareres. Evt. råteskader utbedres ved å skifte ut alt skadet tre. Er malingen hel, sparer du penger ved å vaske istedenfor å male. En mellomvask kan være mindre omstendelig enn en vask før maling. Ikke bruk kraftvask produkter hver gang, bruk heller vanlige vaskemidler. Vi anbefaler ikke bruk av høytrykksspyler ved husvask, da dette kan skape mikrosprekker i malingsfilm og kledning.

Motvirke soppangrep
Sopp er et økende problem på norske hus. Økningen kommer som en kombinasjon av mer forurensning i luften og mildere og fuktigere vintre. Bruk av mildere produkter til overflatebehandling fører også til mer sopp enn tidligere. Ikke all sopp på husveggen er skadelig. Svertesopp er først og fremst et kosmetisk problem. For å unngå dette bør du vaske huset jevnlig.

Finn fuktfellene
Alle hus har fuktfeller, som regel på steder du ikke ser. Sjekk alle steder der du antar at det kan samle seg vann når det regner. Dersom endeveden på stående kledning ikke er godt forseglet kan den kapillært trekke vann oppover i veden. Fast og frisk endeved bør derfor tettes med maling.

 

///////////////////////////////////////////////////////////////////////////


ORD OG UTTRYKK

CU- impregnert
  kobberimpregnert. Kobber presses inn i trevirket og bidrar til å beskytte mot sopp, råte og innsektsangrep.
Dimensjonsstabilitet   tre lever. Trelast endrer dimensjon etter luftfuktigheten. På våren krymper trelasten, og om høsten/vinteren sveller den ut igjen.
Endebeskyttelse   endeflatene på trelasten har lett for å bli oversett når en maler, beiser eller oljer trelast. Fuktopptaket i endeflatene gjør at disse punktene er mer utsatt for sopp og råteskader. Det er meget viktig at en passer på å gjøre en god jobb med endebeskyttelsen.
Endepløying   når det er høvlet en not og fjær i enden på kledningsbordene har de endepløying. Det gjør at bordene kan skjøtes fortløpende på veggen, i motsetning til bord som må skjøtes på spikerslagene.
Fallende lengder    trelast leveres normalt i fallende lengder, som betyr at det i en pakke finnes mange ulike lengder. Ved et større prosjekt, kan en få trelasten levert i faste lengder tilpasset prosjektet.
Furu    tresort som brukes i Norge. Kjerneveden har en naturlig råtebeskyttelse i seg. “Porene” i furua gjør at en kan trykkimpregnere yteveden slik at den blir likebestanding som kjerneveden. Derfor er det furu som blir kobberimpregnert.
Gran    tresort som brukes i Norge. Gran er mer kompakt enn furu, og er derfor ikke like god å impregnere. Gran som er det klart vanligste treslaget brukt til kledning i dag, har gode fuktavvisende evner både i kjerne og yteved. Gran er også enkel å overflatebehandle.
Hjørnekasser    utvendige løsninger der en bygger en “kasse” på hjørnet for å beskytte endene på liggende kledningsbord, gi pene avslutninger og særpreg.
Impregnering    prosess for å øke levetiden til trevirke. Beskyttelsesmidler som skal motvirke råte trykkes inn i trevirket. Mest vanlig i Norge er kobberbasert impregnering. Se etter NTI-merket. Spør i byggevarebutikken om leverandøren er medlem av Impregneringskontrollen i Norge hvis du skal være sikker på at du får varer med riktig impregnering. I Øst-Europa og Europa finnes også en “dyppimpregnering”. Denne gir også grønn farge på treet, men beskyttelsen ligger kun i overflaten og trelast behandlet etter denne prosessen har kortere levetid. Impregnering er ingen overflatebehandling. Impregnert trelast må derfor overflatebehandles på samme måte som ubehandlet trelast.
Justert last    konstruksjonsdimensjoner som er høvlet til bestemte standardiserte mål. Norsk standard går på tykkelsene 11, 23, 30, 36, 48, 73 og 98 mm for k-virke samt 21, 28 og 34 mm for terrassebord.
Utvendig kledning   dekkende lag på husveggen. Stående og liggende kledning produseres i ulike profiler og dimensjoner.
Konstruksjonsvirke    grovere dimensjoner som brukes til bærende konstruksjoner.
Kvalitet (-er )    trelast sorteres i ulike kvaliteter. Styrkekvaliteter sier noe om styrken på produktet, mens 1. / 2. / 3. sort sier mer om den estetiske kvaliteten. Ved trelastsortering er det et gjennomsnitt som skal benyttes ved kvalitetsvurderingen.
K-virke   forkortelse for konstruksjonsvirke.
Lekt (-er )    langt, tilskåret trestykke som er tynnere enn bord. Benyttes ofte til spikerslag.
Møne / Mønebord    bord som legges mot hverandre for å forhindre at fuktigheten kommer ned langs mønet.
Not og fjær    en mekanisme for sammenføying av bord eller plank. Materialene høvles og freses slik at de langs den ene siden har en fordypning, et spor som kalles not, og langs den andre siden en tilsvarende utstikkende profil, fjær. Når to deler sammenføyes, bankes fjæren inn i noten.
Norsk Impregneringskontroll    gjennom Nordisk Trebeskyttelsesråd (NTR) samordnes kontrollens bestemmelser i de nordiske land i NTR-dokument nr. 3 “Nordiske regler for kvalitetskontroll av impregnert tre”. Norsk Impregneringskontroll (NIK) er en frivillig kontrollordning som arbeider for å sikre høy kvalitet på trykkimpregnert tre i Norge. NIK har ca. 35 medlemsbedrifter. Disse produserer over 90 % av det impregnerte trevirket i Norge.
Norsk Standard (NS)    er standarder som trelast sorteres etter. Det eksisterer ulike standarder for ulike produkter.
Overligger    kledningsbord, takbord, planke e.l. som ligger over en annen. Den som ligger “bak”, nærmest underlaget kalles underligger.
Sløyfe    tynn list, brukes f. eks under lektene på tak med takstein.
Svartsopp / svertesopp    sorte flekker som kan vaskes bort når de setter seg på overflaten. Svertesoppen er en ufarlig overflatesopp. Den oppstår gjerne i områder med jevn og høy fuktighet, eller i områder som får lite direkte sol, som på øst- og nordvendte vegger og bak planter som står tett på veggen. Soppen vaskes bort, og forebygges ved å la trelasten få tørke og har god utlufting. Impregneringsmidler, beis og maling har kun antistoffer som virker i en kortere tidsperiode mot denne sopparten.
Underligger   kledning eller takbord som ligger under/bak en annen. Den som ligger foran/over kalles for overligger.
Vannbord    bord som avslutter taket mot vindskiene. Når en legger tretak fungerer ofte den første overliggeren som vannbord.
Vannbrett    trelast beregnet for bruk under og over vinduer for å lede vannet bort fra veggen.
Vindski    kantbord som avslutter og beskytter taktekkingen i gavlen, i eldre tider ofte dekorativt utformet. Ofte legges 2 eller 3 vindskier som avslutning.
Vindusomramminger    spesialløsninger rundt vinduer. Ofte for å gi bygget et særpreg.
Yteved    den delen av treet hvor vanntransporten foregår. D.v.s. der hvor porene fortsatt er åpne og vann kan transporteres fra røttene til nålene.

 



Åpne artikkelen og skriv ut

Lange tradisjoner

Utvendig kledning har som primæroppgave å beskytte mot regn, vind og mekaniske skader. Dette oppnås gjennom adskilt vind- og regnsperre, såkalt to-trinnstetting, og krever utlekting av kledningen. Kledningen har også en viktig estetisk oppgave.

Før 1930-årene hadde all kledning på bolighus en glatt overflate, men de siste 30-40 årene har det blitt mer og mer vanlig med ru saget overflate. Dette fordi høvlet kledning svekkes raskere i overflaten enn en uhøvlet, og overflatebehandlingen får i tillegg bedre feste.

De aller fleste profiler som leveres som standard i dag har utspring fra forskjellige stilarter og lokal arkitektur.

Samtlige av våre profiler produseres etter SN TS 3186, der alle mål på profilene er beskrevet som anbefalinger.

Les mer om stilhistorie.

 

 



Åpne artikkelen og skriv ut

 Bevar eller kopier stilen

Ved restaurering av gamle hus bør man være nøyaktig med kopiering av profilen.

Velg ikke en annen kledning fordi den er ”penere”. Kledningstype og byggestil hører sammen.

Noen kledningsbord bør stå igjen som en dokumentasjon hvis hele fasaden fornyes.

Gammel kledning er den beste kilden til de opprinnelige fargene på huset den gang det sto nymalt i all sin prakt.

 

 



Åpne artikkelen og skriv ut

Utregning av antallet lengdemeter underliggere og overliggere per m² :

Overligger = det bordet som ligger ytterst

Underligger = det bordet som ligger innerst mot veggen

Omlegg = den delen av underliggeren som blir dekket av overliggeren

 

1000 /

(bredde overligger + bredde underligger - omlegg)

Eks:

1000 /

(148 mm + 98 mm - 2 x 25 mm) = 5,10 lm/m²

 


Åpne artikkelen og skriv ut

BYGG - SØK - VINN EKSTERIØRPRISEN

Hvert år deler vi ut Bergene Holm Inspirasjonspris til ulike byggeprosjekter i tre.

Eksteriørprisen går til hus, hytter og tilbygg der TRE er brukt som hovedmateriale.

Premien er på 100.000 kr og alle kan søke.

Les mer om Eksteriørprisen og de andre kategoriene her på nettsidene våre og se bilder av finalister, vinnere og søkere på byggebloggen vår.

Søker du i år?

 


Åpne artikkelen og skriv ut

 

 
 HERJA

 HERJA

 HERJA

 HERJA