Sette opp trepanel

Hvordan velge riktig panel?

Valg av bruksområde, paneltype og overflatebehandling er først og fremst et spørsmål om stil og smak. Men noen tips kan likevel være nyttige å ta med seg:

Generelt

12 mm panel blir normalt benyttet til tak (himlinger) eller på vegg i boder og lignende. Ved rehabilitering kan 12 mm brukes utenpå eksisterende vegg, både som brystning og i full høyde.

14 mm eller tykkere anbefales med montering direkte på stendere/spikerslag.

Gran eller furu?

Normalt anses furu å være noe mer eksklusiv enn gran. Furu har mer fargespill, men mørkner mer enn gran hvis den står ubehandlet. Kviststrukturen er også forskjellig. Begge treslag kan males, men gran blir som regel benyttet når maling er bestemt fra starten av.
Furu anbefales ikke i kjølerom eller badestue. Der er gran et utmerket alternativ.

Materiale med tusen muligheter

Panel kan monteres stående, liggende, på langs, på tvers, rett, skrått, som brystning eller i full høyde. Hva du velger er opp til deg og din smak. Men det finnes visse tommelfinger-regler som er gode å ta med seg:
Liggende panel på veggene virker dempende på takhøyden, samtidig som rommet virker bredere og lengre. Stående panel gir motsatt effekt. I taket vil langsgående panel øke lengdeinntrykket av rommet, mens tversgående gir motsatt effekt. Vinduer, lys og fargevalg er også med på å skape muligheter for det spesielle. Kombiner gjerne to typer panel hvis du velger en brystnings-løsning. Du kan også kombinere med andre materialer.

Verktøy og tilbehør

I utgangspunktet trenger du minimalt med verktøy. En god stikksag, hammer, dor og et vater er nok. Men har du tilgang til en god håndsirkelsag, anbefales dette – spesielt når det er behov for å skjære på langs.
I nybygg med skjult elektrisk anlegg vil du ha behov for en hullsag, eller et trebor i kombinasjon med el-stikksag. Av tilbehør trenger du lim og spiker. Benytt dykkertspiker i lengde ca. 3 ganger panelets tykkelse. Bruk av dykkertpistol krever tilsvarende spikerlengde. Husk å ta hensyn til skjulte installasjoner (el- og VVS-anlegg m m).

Tips!

Ved skjæring av panel med sirkelsag, spesielt på langs, lønner det seg å legge sagen mot panelets bakside. Da får du penest snitt. Dersom du må bore ut for elektriske installasjonsbokser, og hullet overlapper to panelbord, må du holde bordene sammen og bore begge bordene samtidig. Ofte må bordene i slike tilfeller monteres samtidig også.

Sparer du litt kapp fra panelet ditt, kan du teste ut overflatebehandlingen før du setter i gang på vegger og tak.

Husk!

Ubehandlet treverk vil alltid gulne når det utsettes for lys.

Forberedelse

Forutsatt at du nå har valgt paneltype, og vet hvordan du vil montere den, vil du ha nytte av følgende råd:

Husk at panel er et naturprodukt som krymper og sveller. Unngå fukt ved transport og lagring!

Lagre panelet i normal romtemperatur i 2-3 døgn før montering. Ved strølegging (med luft mellom panelbordene) kan denne akklimatiseringstiden reduseres. Unngå langvarig lagring i varmt lokale, fordi panelet da vil krympe og kuve slik at monteringen blir mer krevende.

All panel krymper i bredden etter monteringen. Ved riktig montering vil not og fjær gi nok ”slingringsmonn” til dette. I løpet av første fyringssesong vil panelet normalt ha krympet ”ferdig”, slik at videre svingninger gjennom sesongene ikke blir merkbare. Krymping i lengderetningen er minimal, og derfor normalt uproblematisk.

Hvis du allerede før monteringen har bestemt deg for å male panelet, bør du male et strøk – i det minste på fjærsiden – før du monterer. Da unngår du krympestriper. Hvis ikke du har tid eller mulighet til dette, bør du vente med å male til etter første fyringssesong. Husk kvistlakk til furu! Kvistlakk tørker umiddelbart, og forsinker ikke arbeidet.

Utpakket panel lagres med baksiden opp. Slik unngår du støv og skitt.

Underlaget

På eksisterende vegg kan du montere panelet direkte, forutsatt at underlaget har tilstrekkelig spikerfeste.
Selv om det finnes limtyper beregnet for å montere panel direkte på betong, mur og lignende, anbefales spikerslag. Dette gir bedre feste, utlufting samt mulighet for oppretting av skjevheter.

Panel i himlinger monteres direkte på bjelkene eller på lekter med senteravstand (c/c) 600 mm. Liggende panel kan monteres direkte på stendere eller stående spikerslag med senteravstand c/c 600 mm. Stående panel krever liggende spikerslag med c/c 600 – 800 mm. Benytt 14 mm panel eller tykkere på alle vegger med spikerslag. 

Du har fått materialene i hus. Det er lørdag ettermiddag og du gjør deg klar til å montere panelet. Det er da du oppdager det; du mangler tommestokk! Butikken er selvsagt stengt og du begynner å ringe rundt for å finne noen som kan låne deg en tommestokk i helga. Kjenner du deg igjen?
Ja – det er fort gjort å overse noen små detaljer. Vi har derfor satt en sjekkliste med det du trenger til paneljobben:

Sag
Hammer
Dor
Vater
Tommestokk/målebånd
Blyant
Dykkertspiker
Litt trelim
Sandpapir

Til belistningen trenger du gjærkasse eller gjærsag.

 

Våre forhandlere har også gode, informative nettsider hvor du også kan finne nyttige tips og råd om montering.

Maxbo: Trinn for trinn

 

Montering i tak (himling)

Mål bredden på taket i begge ender. Ta gjerne et kontrollmål på midten også. Hvis det er store breddeavvik, kan det være nyttig å kileskjære det første bordet. I mange tilfeller lønner det seg også å ta noe av bredden på det første bordet, for å unngå at taklista på motsatt side skal havne midt i profilen. Ta løpende kontrollmål. Not og fjær gir rom for mindre korreksjoner underveis.

Hvis panelet har not og fjær i endene (endepløyd), skjøter du fortløpende.

Panel med bredde 145 mm eller mer må alltid spikres med 2 spiker. Smalere paneler kan spikres med 1 spiker skrått inn på fjærsiden av bordet.

Montering på vegg

Liggende panel krever hjørnelister på innvendige og utvendige hjørner. (Gjæring av hjørnene blir sjelden vellykket pga krymp). Noen listvarianter må monteres før paneljobben påbegynnes, andre etterpå.

Begynn med å vatre opp det første bordet. Sjekk takhøyden og kontroller mot dekningsmålet (netto panelbredde) om taklista vil havne midt i profilen på det siste bordet. I så fall skjærer du litt av bredden på det første bordet, eller løfter det noe opp fra gulvet. Men ikke løft høyere enn at gulvlista dekker åpningen. Mot yttervegg bør panelet helst gå helt ned til gulvet uansett.
Kontroller høydene til taket fortløpende,og gjør evt mindre korreksjoner underveis. Høydene på de ulike veggene skal samsvare med hverandre.
Er panelet endepløyd, skjøter du fortløpende.
Til stående panel trenger du ikke hjørnelister. Start med å lage en hjørnekasse. Denne limes og spikres, og monteres i lodd. Deretter arbeider du deg rundt rommet, med hjørnekasser i alle hjørner.

Alternativt kan du beregne slik at du avslutter over en dør.
Sjekk jevnlig med vater om loddet stemmer. Foretal eventuelle korreksjoner.
For all paneling gjelder at belistning bør på plass snarest mulig. All panel kuver (krummer seg) noe etter montering. Det er derfor lettere å liste før dette skjer.

Eksempel på beregning av panel:

En veggflate som er 4 m lang og 2,4 m høy skal kles med panel som er 95 mm bred.

Arealet som skal kles blir 4 x 2,4 = 9,6 m²

Bredde i mm	Løpemeter pr m²
70	16,8
95	11,8
120	9,1
145	7,4
170	6,3
195	5,4

Her er ikke kapp medberegnet siden det kan variere, det er vanlig å regne med at 7-10% går med i kapping.

I følge tabellen over vil det gå med 11,8 lm panel pr. m² vegg når panelbredden er 95 mm.

I alt vil det da gå med 11, 8 x 9,6 = 113,2 lm til denne veggen.