Mest for syns skyld

Panelet utsettes normalt ikke for slitasje, uansett bruksområde. Tilsmussingen er også moderat, i hvert fall sammenliknet med gulv: Støvavsetning, bl.a. ved varmekilder. Røyk- og sotpartikler fra røykere og åpne ildsteder. Fett fra berøring eller fra matlagingen på et kjøkken. Ved overflatebehandling av panelet teller derfor de estetiske hensyn mer og de tekniske mindre enn ved gulv: Å gjøre panelene mer dekorative. Beholde den lyse fargen. Oppnå mindre tilsmussing og mer lettvint renhold.

Perfekt resultat

Dersom panelet skal males får man best resultat ved å benytte fabrikkbehandlet panel.  Ubehandlet tre som utsettes for fuktighet i form av lakk eller vannholdige malinger, vil 'reise seg' slik at overflaten blir ru og ujevn. Vår behandling er miljøvennlig og påført under optimale forhold, i optimale mengder, maskinpusset og ferdig herdet. Dermed unngår du krympestriper og får en panel med flott og jevn finish.

Behandlinger for et hvert uttrykk

Maling og lasering

Maling er en behandling som dekker fargeforskjeller i treet helt, men en viss relieffvirkning fra årringene vil være synlig med mindre man helsparkler og sliper. Det kan brukes alkyd-/olje-malinger, som er organisk løst, eller akryllateksmalinger, som er vannfortynnbare. Huller og ujevnheter sparkles og slipes.

Ved lasering behandler man først treet med en grunning, som kan være dekkende eller transparent. Oppå den strykes en transparent lasurmaling, slik at grunnfargen skinner gjennom.

Disse behandlinger bør alltid gjøres tidligst på slutten av en fyringssesong, ellers vil det etter hvert komme frem umalte striper når treet beveger seg. 

Det finnes en rekke dekorative teknikker å velge mellom for overflatebehandling av trepanel. Du kan bevare treet slik det er, gi det en transparent farge, male, lasere eller patinere.
Du kan gjerne velge én teknikk på listverket og en annen på panelet. Har du valgt en brystningsløsning, kan du velge ulike farger over og under. Her finnes ingen fasit! Velg noe du liker, og noe du vil trives med over tid.

Et tips er å unngå for sterke farger på panelet. Bruk heller gardiner og annet interiør til å friske opp med. Er det snakk om store flater, er det lurt å velge en litt lysere kulør enn den du falt for i fargekartet.

Der maling selges finner du fargekart, idébrosjyrer og enkle trinn-for-trinn beskrivelser av de ulike teknikkene.

 

Lakkbehandling

Det finnes mange forskjellige såkalte panellakker i faghandelen.

Akrylemulsjonslakker, som er vannfortynnbare, kan være med eller uten pigmenttilsetning. De som inneholder hvitt pigment, kalles ofte kalkbeiser siden de likner på kalkbehandling. Dersom du synes den pigmenterte er for hvit, kan den blandes med fargeløs lakk til ønsket fargestyrke.

Vannfortynnbare lakker må ikke brukes oppå vannløselige fargebeiser, men de kan brukes på lut/kalkbehandlet tre.

Organisk løste panellakker kan være av celluloseacetat/butyrat-typen. De kan brukes oppå vannløselige fargebeiser.

Begge lakktyper har god lysekthet, og de er gjerne tilsatt lysbeskyttende stoffer og/eller pigmenter, slik at de skal motvirke gulning av treet. De gir også en viss beskyttelse mot tilsmussing, men har dårlig slitestyrke og bestandighet mot fett. Ønskes lakk med bedre bestandighet: Bruk gulvlakk!

Når du lakkerer bør panelet være på sitt tørreste, dvs. at du må lakkere etter at den har tørket ut mesteparten av fyringssesongen. Dersom panelet tørker og krymper etter lakkeringen, kommer det frem ubehandlede striper som etter hvert blir mørke.

Mange panellakker, særlig de vannfortynnbare, har også en tendens til å lime bordene sammen i not og fjær. Andre skader p.g.a. lakkliming kan være sprekker i overleppa på nota, sprekker i den tynne delen av en profil (f.eks. rustikk) og sprekker midt på bordet ved sporhøvlet panel.

Man kan altså få store skader dersom man lakkerer før panelen har tørket. På den annen side: Vi bruker gjerne disse lakkene for å holde treet lyst, og vitsen blir borte dersom vi må vente til den har stått og blitt mørk før vi lakkerer! For å unngå dette kan du lakkere panelen før den settes opp. Et annet alternativ er å sette opp panelet i oktober - desember, og lakkere i februar - mars. Da rekker panelet å tørke før sola tar for mye. 

Beisbehandling

Beisbehandlingen har som formål å farge treet, hverken mer eller mindre.

Fargebeiser er vannløselige fargestoffer. Disse kan man blande i nærmest hvilken som helst farge. Dessverre er fargestoffet vannløselig etter at beisen har tørket, derfor må det beskyttes med en lakk. Denne må være organisk løst, da en vannbasert lakk vil løse opp fargestoffet. Dette er tungvint, derfor tilsetter man heller fargestoffer til en olje eller en lakk.

 

Lut-, kalk- og såpebehandlinger

Disse behandlingene gir treet en viss beskyttelse mot smuss, og hjelper til å bevare den lyse fargen.

Skuring med grønnsåpe eller spesialsåpe, og etterskylling med rent vann bidrar til å holde treet rent og lyst, men gir ingen beskyttelse ellers.

Grønnsåpebehandling, der man behandler treet med 1/2 - 1 dl fast grønnsåpe eller spesialsåpe løst i 1 liter vann, gir etter hvert et 'hvitskurt' utseende. Den såpen som blir igjen i treet, gir også en viss beskyttelse mot smuss.

Luten kan enten kjøpes ferdig eller man kan lage selv ved å slemme opp ca. 1 kg lesket kalk (hydratkalk) i 10 liter vann, og tilsette ca. 200 gram kaustisk soda.

Når kalken er helt tørr (dagen etter), fjernes overskudd ved børsting/feiing og støvsuging. Vent ikke mer enn et par dager med dette, ellers kan flatene bli skjoldet. Til panelet kan dette være tilstrekkelig som behandling, men den kan smitte litt, og man får bedre beskyttelse ved å grønnsåpebehandle etterpå som beskrevet ovenfor. Rengjøring: Vasking/skuring med grønnsåpe ved behov.

 

Behandling med oljer/oljebeiser

De finnes to hovedtyper: Vegetabilske oljer eller alkydoljer. Begge er vanligvis løst i white spirit eller andre organiske løsemidler. Vegetabilske oljer kan brukes oppå lut/kalkbehandlinger, men ikke alkydoljer. Olje kan være tilsatt pigment, som oftest hvitt.

Også oljebehandling bør utføres når treet er på det tørreste, ellers vil det komme frem ubehandlede striper når treet siden krymper. Det er liten fare for at oljer/oljebeiser skal lime bordene sammen. Et alternativ er å behandle bordene før oppsetting. 

Mekanisk overflatebehandling

Ved denne behandlingen fjerner man noe av den lyse og myke vårveden, slik at den harde, mørke sommerveden står igjen som et relieff. De vanligste metodene er sandblåsing, og maskinell stålbørsting med roterende børste. Man kan også brenne paneloverflaten med en blåselampe først. Da vil vårveden forkulles, og bli lettere å fjerne. Disse behandlinger bør utføres av fagfolk.

Som overflatebehandling kan man bruke lut/kalk/såpe, olje, panelbeis etc. med eller uten hvitt pigment.