For deg som bygger med tre

Skriv ut

Sette opp kledning



Åpne artikkelen og skriv ut

Kledningens primæroppgave er å beskytte isolasjonslaget mot UV-stråling, regn og mekaniske skader. Furu kjerneved ble opprinnelig regnet som det beste kledningsmaterialet i Norge, men bruken har over de siste 50 årene gradvis gått over til gran. Fra gammelt av var kledningen også den viktigste vindsperren i trehus, den oppgaven har ulike plate- og papptyper overtatt i dag.

Før 1930-årene hadde all kledning på bolighus en glatt overflate, men de siste 30-40 årene har det blitt mer og mer vanlig med ru saget overflate. Dette fordi høvlet kledning svekkes raskere i overflaten enn en uhøvlet, og overflatebehandlingen får i tillegg bedre feste.

De aller fleste profiler som leveres som standard i dag har utspring fra forskjellige stilarter og lokal arkitektur. Samtlige av våre profiler produseres etter SN TS 3186, der alle mål på profilene er beskrevet som anbefalinger.

I tillegg til den praktiske funksjonen har kledningen også en viktig estetisk oppgave. Kledningen er den bygningsdetaljen som i størst grad påvirker husets utseende.

Ved restaurering av gamle hus bør man være nøyaktig med kopiering av profilen. Velg ikke en annen kledning fordi den er "penere". Kledningstype og byggestil hører sammen. Noen kledningsbord bør stå igjen som en dokumentasjon hvis hele fasaden fornyes. Gammel kledning er den beste kilden til de opprinnelige fargene på huset den gang det sto nymalt i all sin prakt.

Les mer om kledning i brosjyren Velkledd.

Bestill Velkledd

Fyll ut navn og adresse, så vil du motta vår inspirasjonsbrosjyre Velkledd i posten.



Åpne artikkelen og skriv ut

Når man skal montere en kledning er det viktig å se til at det kommer nok luft mellom de forskjellige lagene som sperrer for regn og vind, slik at alle lag får anledning til å tørke opp. Da forhindrer man vekst av sopp og råte i veggen. Dette prinsippet kalles to-trinns-tetting og oppnås ved å lekte ut kledningen. Dette gjøres på to måter, avhengig av om kledningen er stående og liggende.

Ved stående kledning monteres kledningsbordene på horisontale lekter, mens man monterer liggende kledning på vertikale lekter. Se egne faner for nærmere beskrivelse.

Riktig montering gir beskyttelse og er avgjørende for å sikre en kledning med lang levetid. Målet er å unngå vannansamlinger og skape tørrest mulig forhold for trevirket.

  • All ytterkledning festes på lekter for best mulig lufting mellom kledning og plate/papp
  • Alle kappesnitt og ev. sår skal behandles med oljebasert grunning før montering
  • Spikerhodene skal flukte (gå i  ett med) kledningsoverflaten, unngå sår i overflaten
  • Ikke spikre for nær kant og ender for å unngå sprekker
  • Ikke montere nærmere enn 20 cm fra jord eller gress
  • Hvis stående kledning blir renkappet etter montering, må kappesnittet etterbehandles med minst 2 strøk


Åpne artikkelen og skriv ut

Stående kledning er orientert vertikalt og som regel festet på horisontale lekter. Denne kledningen er som regel ikke helt tett og kan derfor være uheldig i områder med mye slagregn. Tradisjonelt har denne typen kledning i hovedsak blitt brukt på Østlandet, i Trøndelag, Møre- og Romsdal og i Nord-Norge. 

Det viktigste ved montering av stående kledning er å ikke spikre gjennom to bord. Det vil føre til uheldige fuktbevegelser og sprekker i kledningsbordene. 

Omlegget (der over- og underligger overlapper hverandre) bør være minst 20-25 mm, og det lønner seg å overflatebehandle underliggerne før overliggerne monteres slik at man får beskyttelse i omlegget.

Endeved vil suge til seg vann, og stående kledning bør skråkappes nederst (dryppnese) slik at vannet drypper lett av uten å trekke inn i treet. Med en åpen kledning kan det renne vann på innsiden av bordene. Da vil skråkappingen gi omvendt effekt. I slike tilfeller anbefales å rettkappe og heller påføre ekstra endebeskyttelse som påføres vått-i-vått. 

     

 

 

 



Åpne artikkelen og skriv ut

Liggende kledning monteres horisontalt, ofte på vertikale lekter. Vi lekter ut kledningen for at fuktigheten som trenger gjennom kledningen skal få mulighet til å renne av, slik at kledningen kan tørke.

Liggende kledning har vært mest vanlig på Vestlandet, og kalles ofte for "Vestlandskledning".

Det vil alltid være slik at den nederste delen av ytterveggen er mest utsatt for fuktighet, siden regnvannet renner nedover. En liggende kledning har den fordelen at man lett kan skifte ut de nederste bordene uten å måtte berøre resten av veggen.

Bordene skal kunne bevege seg mest mulig fritt etter at de er montert. Derfor skal alle liggende kledninger monteres med kun én spiker i hvert bord. Et unntak er en åpen falset kledning som må festes med to spikre. Liggende kledning spikres normalt i den nederste tredjedelen, for å gi press inn mot bordet under.

Unngå å spikre gjennom to bord, det øker sprekkfaren.

 



Åpne artikkelen og skriv ut

Utregning av ant. lm underligger og overligger pr. m² :

Overligger = det bordet som ligger ytterst

Underligger = det bordet som ligger underst

Omlegg = den delen av underliggeren som blir dekket av overliggeren

 

1000 / (bredde overligger + bredde underligger - omlegg)

Eks: 1000 / (148 mm + 98 mm - 2 x 25 mm) = 5,10 lm/m²