Holdbart materiale

Fra gammelt av var furu rik på kjerneved regnet som det beste kledningsmaterialet i de fleste områder i Norge. Gran og til dels osp ble benyttet der det var liten tilgang på furuvirke. Etter siste verdenskrig har gran overtatt som det mest brukte treslaget til kledninger i Norge.

Det viktigste kriteriet for at et treslag skal egne seg som kledning, er at det er råtebestandig. Dette henger som regel direkte sammen med treslagets evne til å ta opp fuktighet ved væreksponering. I noen treslag, bl.a. kjerneved av furu, finnes det naturlige stoffer som gir en viss beskyttelse mot råte og soppangrep, samt at kjerneveden tar opp lite fuktighet. Furu som kledningsråstoff blir idag hovedsakelig brukt til impregnert kledning.

Gran har gode fuktavvisende evner både i kjerne og yteved. Det beste er tettvokst ved med stående årringer. Ekstremt hurtigvokst gran kan få høyt fuktopptak.

Trevirkets levetid

Kledningens varighet vil være avhengig av en rekke forhold som stort sett har mer med utførelse og omgivende forhold å gjøre enn med trevirket selv. Feilaktig overflatebehandling kan også føre til nedsatt holdbarhet. Behandlingen skal i prinsippet hindre vann i å komme inn i bordene, men skal tillate fuktighet å slippe ut. Materialene vil kunne spille en viss rolle, selv om dette vil være av underordnet betydning. Alminnelige, gode kledningsbord med kvalitet i overensstemmelse med Norsk Standard, både av gran og furu, kan forventes å ha god holdbarhet.

Med de variasjoner ovennevnte forhold kan innebære, er vi av den oppfatning at trekledning i innlandsstrøk, inkludert Østlandet og Trøndelag, bør kunne forventes å ha en levetid på 50 til 100 år. Det finnes mange eksempler på at kledningsbord har holdt 200-300 år. For utsatte hus under Vestlands-forhold kan man kanskje ikke generelt forvente seg en holdbarhet ut over 50 år, men dersom husene plasseres gunstig i terrenget, vil levetider på 200-300 år kunne oppnås også på Vestlandet, noe man har en rekke eksempler på.

Ovennevnte eksempler er basert på de erfaringer vi har i dag. Det skal i denne forbindelse bemerkes at de moderne byggemetoder ble tatt i bruk omkring 1950-55. Opplysninger om gamle hus vil man få hos Riksantikvaren.

Tørt og luftig

Byggevareforretningen vil normalt sørge for at transport og utlevering skjer på skånsom måte. Å tilrettelegge for mottak av varene, klargjøre for mottaksplass og underlag, osv er viktig.

Lagringsforholdene av kledning på byggeplass eller hjemme, må ikke utsette kledningen for skade eller fuktighet. Alle typer utvendige kledninger skal lagres tørt og overdekket på et mest mulig plant underlag for å unngå skader.

Spikertips

All kledning bør monteres med spikerhode, det hodet på spikrene skal flukte (gå i ett) med overflaten av kledningsbordet. Settes de for dypt, vil det samle seg vann og skitt i forsenkningene, med misfarging og eventuelle råteangrep som resultat.

Benytt spikerpistol er det vanskeligere å klare dette, siden motstanden i bordene er forskjellig. Det anbefales derfor å slå inn spikrene med hammer.

Spikrene bør ha en lengde som gjør at de går 35-50 mm inn i underlaget. Det bør brukes varmgalvanisert spiker, siden andre typer kan gi misfarging. Det kan også med fordel benyttes treskruer ved montering av kledning.