Tre lever!

Inneklimaet i boliger varierer med årstiden. Det er fuktigst inne om høsten like før vi begynner å fyre. Da kan relativ luftfuktighet (RF) komme opp i 65 - 70 %, som tilsvarer en trefuktighet på ca. 12 - 13 % ved 20 °C. Utover vinteren tar vi inn kald, tørr luft og varmer den opp. Da synker RF, og den kan komme ned i ca. 30 % mot slutten av fyringssesongen. Dette tilsvarer en trefuktighet på kun ca. 6 % ved 20 °C. Ved stor luftveksling og høyere innetemperatur kan det bli enda tørrere.
Vi må altså regne med at fuktinnholdet i paneler vil svinge fra ca. 12 % om høsten til ca. 6 % om våren, med et årsmiddel på 9 - 10 %.

Panel bør ikke være særlig tørrere enn 11 - 12 % ved oppsettingen, ellers vil den utvide seg så mye om høsten at den kan skades i not og fjær, evt. bule ut på veggen. Vi kan vanligvis ikke - som ved gulvbord - kompensere for dette ved å ha klaring mot veggene, da panel normalt monteres 'tett' i hjørnene.
Den ideelle panelfuktighet ved oppsetting er derfor ca. 12 %. Bruk av så tørr panel forutsetter imidlertid at relativ fuktighet i bygget er kommet ned i ca. 60 - 65 % før panelen settes opp, ellers vil den ta opp fuktighet og svelle på veggen, med de skader det kan medføre.

 

Svelling og krymping i bredden

Tre er et hygroskopisk materiale og vil alltid bevege seg etter klimaet det befinner seg i. All panel krymper derfor i bredden etter montering. Ved riktig oppsetting vil not og fjær gi nok slingringsmonn til dette, men vi anbefaler likevel at panelet får akklimatisere seg 2-3 døgn i det miljøet det skal settes opp, slik at det når sin likevektsfuktighet (LVF).

LVF i boliger svinger altså mellom ca. 6 % og ca. 12 % i løpet av året. Når treet tørker vil det krympe, og når det tar opp fuktighet vil det svelle. Vanlig tommelfingerregel for dimensjonsendring av gran og furu i bredderetningen er at ved 1 %-poeng endring i trefuktighet får man 0,25 % endring i dimensjon.

Eksempel på utregning:

Fuktigheten reduseres fra 17% ved montering til 6% etter første fyringssesong. Dette gir en ca. krymping:

Bordbredde:  95 mm	Krymping: 2,6 mm
Bordbredde: 145 mm	Krymping: 4,0 m

Panelbord skal ha fjærbredde på 10 mm, og krymping alene vil derfor ikke føre til at bordene går fra hverandre i not og fjær.

 

Lengdekrymping

Krymping i lengderetningen er minimal, og derfor normalt uproblematisk. Normalt behøver vi ikke ta hensyn til den for stående paneler i vanlig romhøyde. Liggende paneler og himlingsbord kan imidlertid være så lange at krympingen kan bli 5 - 6 mm.

Eksempel på beregning av antall løpemeter trepanel:

En veggflate som er 4 m lang og 2,4 m høy skal kles med panel som er 95 mm bred.

Arealet som skal kles blir 4 x 2,4 = 9,6 m²

Bordbredde i mm	Løpemeter pr m²
70	16,8
95	11,8
120	9,1
145	7,4
170	6,3
195	5,4

Her er ikke kapp medberegnet siden det kan variere, det er vanlig å regne med at 7-10% går med i kapping.

I følge tabellen over vil det gå med 11,8 lm panel pr. m² vegg når panelbredden er 95 mm.

I alt vil det da gå med 11, 8 x 9,6 = 113,2 lm til denne veggen.