Steg for steg - sette opp kledning

Gjør det selv - Kledning

Gjør det selv - Kledning

Steg for steg guide til deg som skal skifte eller sette opp ny kledning.

Kledningens primæroppgave er å beskytte veggkjernen mot klimapåkjenninger og mekaniske skader. I tillegg har kledningen en viktig estetisk oppgave, hvor utførelse og montering utgjør den bygningsdetaljen som påvirker husets utseende i størst grad. Det er flere hensyn å vurdere når man skal bytte eller sette opp ny utvendig kledning. Denne veiledningen vil forsøke å belyse noen av dem.


Valg av tresort / furu og gran

Valg av tresort til kledning henger direkte sammen med treslagets evne til å ta opp fuktighet ved væreksponering. Gran, som er det klart vanligste treslaget brukt til kledning i dag, har gode fuktavvisende evner både i kjerne og yteved. Gran er også enkel å overflatebehandle. Dersom det skal settes opp kleding på hus eller hytte på et svært værutsatt sted, bør trykkimpregnert klednig vurderes. Denne vil da være av furu.

Vi anbefaler at det velges en kledning fremstilt av utsortert trelast fra PEFC- sertifisert tømmer fra godkjente hogstområder. De fleste norske produsenter sorterer i to klasser, betegnet 1. og 2. sort. Kledningsbord leveres med skåret ytterside, men bordene er dimensjonert ved justerhøvling på de tre øvrige sidene.


Valg av profil / kledningstyper

Med årene endres motene, og de fleste stilepoker har hatt sine egne kledningstyper som har blitt etterlignet i moderne arkitektur. Kledningstype og byggestil hører sammen. Ved restaurering av gamle hus bør man være nøyaktig med kopiering av kledningsprofilen, og ikke velge en annen kledning som er “penere”.

Kledninger finnes i mange varianter. Opp gjennom historien har det blitt benyttet mange ulike profiler og oppsettingsmåter. Det er imidlertid to hovedprinsipper å sette opp kledning på, stående eller liggende.

Stående kledning

I en stående kledning er bordene orientert vertikalt og som regel utlektet på horisontale lekter. Stående kledning har tradisjonelt vært mest brukt i innlandet. Kledningen er som regel ikke tett, og det kan være uheldig i områder med mye slagregn.

Stående kledning gir huset et høyreist preg, og brede og tykke bord skaper et solid og robust inntrykk. Det finnes en rekke varianter av stående kledning i Norge.

Liggende kledning

Liggende kledning har vært mest vanlig på Vestlandet og kalles derfor ofte for “Vestlandskledning”. Dette fordi kyststrøkene er mer utsatt for fukt og råte. Med liggende kledning er det enkelt å skifte ut enkeltbord nederst på veggen. Liggende kledning får huset til å virke lavere og bredere enn ved bruk av stående kledning.

De fleste av de liggende kledningene ligger tett mot bakveggen, slik at det som regel er nødvendig å lekte ut så vannet som trenger gjennom kledningen skal ha mulighet til å renne av på baksiden.

Les mer om stilepoker på våre her.


Velg riktig overflatebehandling på din utvendig panel

Kledning har som primæroppgave å beskytte isolasjonslaget mot regn og mekaniske skader. Med riktig overflatebehandling får man en kledning med lange vedlikeholdsintervaller og lang levetid. Stadig flere velger industrielt behandlet kledning. Det sparer huseier for arbeid og øker kledningens levetid.

En industriell overflatebehandling påføres under optimale forhold og skjer på nytt, tørt tre som ikke har vært utsatt for nedbryting av bl.a. sollys. Velger man en systembehandling med både grunning og mellomstrøk, får man en kledning med lang levetid.

Usikker på hva du skal velge?

Hvordan er værforholdene hos deg?

Vær og klima i Norge gjør at type kledning og intervalene mellom hver behandling varierer. Generelt benyttes det mer impregnert og liggende kledning på Vestlandet, til hus og hytter i umiddelbar nærhet av saltvann og i strøk med store nedbørsmengder.

Har du plass?

Det er en stor fordel å kunne grunne kledningen før den monteres. Dette krever plass.

Har du tid?

Om nytt treverk blir stående ubehandlet utendørs vil det brytes ned av regn og sol. Husk også at tiden på året er avgjørende for resultatet. Kledningen bør ikke behandles i fuktig vær eller sterk sol.

Har du råd?

Mange blir overrasket over hvor rimelig en industibehandlet kledning er med tanke på resultat.


Våre behandlinger


Heldekkene grunning og mellomstrøk Teknos 730 + 894

  • Beste beskyttelsemot dårlig vær
  • Beskytter motsopp, råte og insektangrep
  • Tilpasset dagens miljøkrav

Teknos 730 + 894 er en behandling med grunning og mellomstrøk fra Bergene Holm AS som gir en ensartet trebeskyttelse med produkter som passer sammen. Teknos 894 er et polyretanforsterket strøk som sikrer langvarig beskyttelse, flott overflate og lange vedlikeholdsintervaller.

Riktig behandling for deg? 

Vil du ha en kledning med kvalitetsbehandling som har god dekkevne og soppdrepende midler anbefaler vi systembehandling med Teknos 730 + 894.

Når Bør det males / beises?  

Kledningen anbefales overmalt innen 5 år  etter montering (normalt østlandsklima).


Transparent grunning og mellomstrøk / beis 1888 + 894

  • Flott transparent overflate
  • Langvarig beskyttelse
  • Kan leveres i de fleste farger

Teknos 1888 + 894 er en behandling med grunning og mellomstrøk fra Bergene Holm AS som gir en ensartet og god beskyttelse med transparent beis. Teknos 894 er et polyretanforsterket strøk som sikrer langvarig beskyttelse, flott overflate og lange vedlikeholdsintervaller.

Riktig behandling for deg?

Ønsker du en beiset kledning med en  transparent kvalitetsbehandling som inneholder soppdrepende midler anbefaler vi  systembehandling med Teknos 1888 + 894.  

Når Bør det males / beises? 

Kledningen anbefales overmalt innen 3 år  etter montering (normalt østlandsklima).


Råtebeskyttelse og grunning 356 + 730

  • God råtebeskyttelse
  • Fem ganger så mye effektive soppdrepere
  • Gir bedre dimensjonsstabilitet
  • Mindre sprekkdannelser

Teknos 356 inneholder meget effektive soppdrepere og minst 5 ganger så mange som i vanlige grunninger. Teknos 356 inneholder penetrerende oljer som bringer soppdreperne godt ned i treet og dermed bidrar til å redusere fuktopptak, bedre dimensjonsstabilitet og mindre sprekkdannelser. Behandlingen skal ikke eksponeres i sollys og leveres derfor kun med Teknos 730 dekkende  grunning. Videre overflatebehandling blir som  for Teknos 730 heldekkende grunning.

Riktig behandling for deg?

Vil du ha en grunning med mye råtemidler og fargepigmenter som kan stå inntil 2 år før videre behandling er Teknos 356 + 730 et godt valg.

Når Bør det males / beises?

Grunningen anbefales overmalt snarest  og senest 2 år for  dekkende farger  og 1 år for trans- parente farger (normalt  østlandsklima).


Dekkende grunning teknos 730

  • Akrylforsterket alkydgrunning
  • God beskyttelse mot overflatesopp
  • God vedheft

Grunnet kledning med Teknos 730 er en  pigmentert, vanntynnet akrylforsterket  alkydgrunning. Grunningen inneholder  soppdrepende midler som gir en god  beskyttelse mot bla. overflatesopp. Den gir kledningen en diffusjonsåpen overflate med god vedheft for videre behandling.

Riktig behandling for deg?

Trenger du en god grunning med litt lenger holdbarhet før du maler, er Teknos 730 et godt valg.

Når Bør det males / beises?

Grunningen anbefales overmalt snarest og senest 2 år for dekkende farger og 1 år for transparente farger (normalt østlandsklima).


Impregnert Wolmanit CX8

Wolmanit CX8 er en kobberimpregnering fri for krom og arsen, som gir kledningen langtidsbeskyttelse mot sopp, råte og insektangrep. Impregneringen er presset inn i treverket under høyt trykk og gir den nordiske impregneringsklassen AB. Impregneringen er tilpasset dagens miljøkrav.

Riktig behandling for deg?

Bor du i et område som er meget  vær- og fuktighetsutsatt, anbefaler vi å  bruke trykkimpregnert kledning. Du kan også bestille impregnert kledning ferdig grunnet.

Når Bør det males / beises?

Impregnert kledning kan leveres grunnet med Teknos 730. Montert ubehandlet vil  impregnert gråne som ubehandlet kledning.


Jotun industri grunning Visir

  • Oljebasert
  • Råtebeskyttelse og grunning i ett
  • Ekstra mye soppdrepende midler

Jotun Industri Grunning Visir er en oljebasert, vanntynnet grunning. Denne grunningen gir kledningen råtebeskyttelse og grunning i ett. Visir inneholder spesialoljer som transporterer råtemidlene inn i kledningen og har mer soppdrepende midler enn tradisjonelle  grunninger.

Riktig behandling for deg?

Dersom du ønsker en god, litt hvitpigmentert råtebeskyttelse anbefaler vi deg å velge kledning med Visir.

Når Bør det males / beises?

Påfør maling eller beis snarest og senest  innen 2 måneder (innen juni dersom  montering i perioden okt. - april).


Velg riktig farge på din kledning

Ta hensyn til huset

Bruk farger bevisst. Farger kan fremheve og dempe et inntrykk, slik at du kan utvide og redusere forskjellige elementer.

Bruk fargekart

Fargekartene er tuftet på mange års erfaring, norske malingstradisjoner og tekniske krav. Mange fargeblandinger kan gi uønskede resultater fordi fargens karakter forandrer seg når den blir eksponert ute. Fargekartene viser gode og gjennomprøvde farger.

Lag store fargeprøver

Med store fargeprøver rett på veggen får du et riktig bilde av fargen. Tenk på at mørke farger absorberer mer sollys enn lyse farger. Fordelen med dette er at veggen får høyere temperatur og tørker raskere, noe som også kan hindre soppvekst. Ulempen er at det kan gi mer kuving og sprekkdannelser.

Husk hvilket land du bor i

I vårt klima har vi mye snø og annerledes lys enn i sydligere strøk. Det vakre hvite huset med blå karmer i Hellas, vil i Norge se kjølig og blått ut pga dagslyset vårt som generelt gir blåstikk i fargene. Dette kan kompenseres med litt rødt eller gult, eller ved å velge andre farger enn helt grå eller hvit.

Ta hensyn til tradisjoner

Er det hvitmalt sørlandsidyll, jordfargede innlandsbygder eller munter fargeglad kysttradisjon der du bor? Kontraster er ikke forbudt, men huset vil nok passe bedre inn om du tilnærmer deg de lokale tradisjonene.

Ta hensyn til naboene

Bruk tid på å undersøke hva som preger nabolaget. Hvilke husfarger passer godt inn og hvilke er mer glorete? Hvilke ytterpunkter finner du for hva som er tilrådelig i ditt nærområde?


Verktøy og utstyr


Før du begynner

Lagring

Kledningen må ikke utsettes for skade eller fuktighet. Alle typer utvendige kledninger skal lagres tørt og tildekket på et mest mulig plant underlag for å unngå skader. Byggevareforretningen vil normalt sørge for at transport og utlevering skjer på skånsom måte, men du må selv se til at du har får lagret materialene flatt og tørt og uten jordkontakt.

Før montering

Fagmessig montering er avgjørende for å sikre en kledning med lang levetid. Hvis du ikke benytter industrielt overflatebehandlet kledning, anbefaler vi på det sterkeste at du grunner underligger før montering. Da unngår du krympestriper og beskytter omlegget.

HUSK!

  • Kledning skal utlektes
  • Avslutt kledningen 30 cm over jord eller gress
  • Alle kappesnitt, spikerhull og evt. sår må behandles etter montering
  • Sprekker unngås ved å ikke spikre for nær kanter og ender
  • Spikerhodet bør flukte med kledningens overflate
  • Kledningen skal ettersees jevnlig

Montering av stående kledning


1. Utlekting

Alle typer stående kledning må ha horisontale spikerslag. I bindingsverk uten horisontale losholter skal man bruke tykke lekter (eks. 36x48 mm), slik at kledningen får skikkelig forankring. Ved bruk av skruer for feste av kledningen kan man bruke 30x48 mm lekter. Luftrommet som skal være bak kledningen må være sammenhengende og åpen i topp og bunn. På steder med stor slagregnpåkjenning bør man bruke dobbel utlekting med sløyfer og lekter (se del 2/9 stående kledning med plan bakside).


2. Vannbrett stående panel

Vannbrett brukes over og under vinduet/dør for at vann skal renne bord fra vinduet og ned på bakken. Vannbrettet monteres sammen med beslag slik at evt. fukt som kommer på baksiden av kledningen eller på vindtettingen renner ut.

Monter vannbrett og beslag før du monterer kledningen.


3. Utlekting stående utvendig kledning plan bakside

Lektekledning, falset kledning og profilert kledning (not/fjær) har en plan bakside og er tette. De må derfor alltid monteres på både sløyfer og lekter. Sløyfene bør være eks. 23 x 48 mm.

Lektene dimensjoneres og monters som med stående kledning med over og underligger.


4. Musebånd

Musebånd gjør det vanskeligere for mus å komme opp bak kledningen, uten at utlufting og drenering av kledningen blir hindret slik “luseklosser” (tynne lekter eller sløyfer) kan gjøre. Musebåndet, som er taggete stålbånd festes til spikerslaget med pappstift før kledningsbordene monteres.Underliggere monteres deretter på vanlig måte (se under).

Når overliggere monteres, vil disse presse den oppdelte og profilerte delen av båndet ned, slik at åpning mellom over- og underligger blir dekket.


5. Inndeling av stående kledning

Del veggen inn i naturlige felt for å beregne plassering av overliggere i forhold hjørner og inntil vinduer/dører. Målet er en tilnærmet lik avstand mellom overliggerne. Kledningsbordene må gis et omlegg på 15-25 mm til nabobordene. Spesielt brede bord krever økt omlegg.

Omlegget må være så stort at vanlig krymping, kuving og unøyaktigheter under montering ikke skaper problemer. Kledning som skal stå ubehandlet vil bevege seg mer enn overflatebehandlet kledning. Disse bordene bør derfor monteres med stor nøyaktighet.

Avstanden mellom bordene bør være lik overleggerens bredde, minus et beregnet overlapp på 2 x 2 - 2,5 cm. Husk at det alltid blir et nytt regnestykke når du møter et vindu, en dør eller et hjørne.


6. Spikring av stående kledning

Det må spikres slik at kledningen kan bevege seg mest mulig fritt. Spikrene må aldri gå gjennom to overlappende bord. Bruk bare én spiker på underligger ved hvert spikerslag og to for hver overligger.

Pass på at både under- og overliggere er i lodd. Bruk en krittsnor for å lage en rett strek på veggen slik at du får spikerrekka rett.

All kledning bør monteres slik at spikerhodet flukter (går i ett) med overflaten av kledningsbordet. Går hodet for langt inn, vil det samle seg vann og skitt i forsenkningene, med misfarging og eventuelle råteangrep som resultat.

Spikrene bør være så lange at de går 35-50 mm inn i underlaget. Det kan med fordel benyttes treskruer.


7. Skjøting av stående kledning

Lengdeskjøting av kledningsbord bør unngås så langt det er mulig. Endeveden suger vann slik at det kan oppstå lokale råteskader og overflatebehandlingen nær skjøtene er utsatt for avflassing. Skjøtene bør derfor forsegles grundig med maling/beis.

Hvis du likevel må skjøte, bør skjøtene plasseres så høyt opp på veggen som mulig og ligge på et spikerslag. Skjøten skal kappes i en fallende vinkel på 15-20° og skjøtene forsegles grundig med maling/beis. Stikkspikre hvert av bordene nær skjøten.

Det kan med fordel forbores for å unngå sprekker. 


8. Montering av underliggere

Når idealmodulen er regnet ut monter du underliggerne felt for felt ut fra målene. Hvis du ikke har valgt overflatebehandlet kledning lønner det seg å grunne underliggerne før du monterer overliggerne. Da unngår du krympestriper og bekytter omlegget.

Pass på at underliggere er i lodd.


9. Over vinduer, dører og grunnmur

Vannbrett brukes under vindu / dør for at vannet skal renne bort fra vinduet og dryppe ned på bakken. Vannbrettet skal kappes slik at det skrår 15 - 20°. Montér vannbrettet og beslag før du setter opp kledningen over og under vinduer og dører.

Kledningen monteres slik at den får 3 mm avstand ned til vannbrettet. Alle kledningsbord skråkappes 15 - 20° nederst slik at regnvann enklere kan dryppe av uten å trenge inn i endeveden.

Husk å etterbehandle alle flater som er kappet! For å hindre oppfukting av den nederste delen av kledningen bør denne avsluttes minst 30 cm over bakken.


10. Takutstikket

Når alle underliggere er på plass, paneles takutstikket. Sett deretter på en list, f.eks en 23 x 48 mm lekt.


11. Eksempel på hjørneløsninger stående kledning

A) Utgående hjørne på tømmermannskledning

B) Utgående hjørne på lektekledning 

C) Utgående hjørne på falset kledning og not/fjær-kledninger 

D) Inngående hjørne på tømmermannskledning 

E) Inngående hjørne på lektekledning


12. Montering av overliggere

Fest så overliggerne. Fordel dem slik at de dekker hullene, med tilnærmet lik avstand fra hverandre. Pass på at overliggerne er i lodd.


13. Ferdiggjøring vindu og dører

Avslutt rundt vinduer og dører med belistning og eventuelle pynteklosser og detaljer som passer husets øvrige stil.


Montering av liggende kledning


1. Utlekting

Liggende kledning monteres horisontalt, ofte på vertikale lekter. Vi lekter ut kledningen for at fuktigheten som trenger gjennom kledningen skal få mulighet til å renne av og kledningen kan tørke. Lekt ut på alle stenderne, også rundt vinduer og dører.

Det er viktig at lektene er jevne i hjørnene.


2. Vannbrett

Vannbrett brukes under vindu / dør for at vannet skal renne bort fra vinduet og dryppe ned på bakken. Vannbrettet skal kappes slik at det skrår 15 - 20°.

Montér vannbrettet og beslag før du setter opp kledningen over og under vinduer og dører.   


3. Musebånd

Musebånd gjør det vanskeligere for mus å komme opp bak kledningen uten å hindre utlufting og drenering av kledningen slik “luseklosser” kan gjøre. Fest musebåndet på vindsperren med pappstifter. Musebånd monteres fortløpende langs veggen, butt i butt. Deretter festes spikerslag og kledning.

Når kledningen monteres, presses den oppdelte og profilerte delen av båndet ned.   


4. Første bord

Det er viktig å få det første bordet i vater, ellers vil feilmontering forplante seg videre. Hold kledningsbordet slik at det stikker ca. 40 mm nedenfor bunnsvillen og merk av på lekten hvor øvre kant skal festes. Følg dette målet når du fester det nederste bordet rundt hele bygget. På denne måten får du en rett kledning.

For å unngå stygge tilpasninger underveis må du ta hensyn til kledningens høydeinndeling, som må passe sammen med vertikale avstander mellom åpninger, høyden på vinduer etc.  


5. Vatre, vatre, vatre!

Kontrollér hver bordhøyde med vater. Siden bord med fals (enkel- og dobbeltfalset kledning) bare har et omlegg på 18 mm, må man under montering være forsiktig med å trekke bordene i høyden for å få dem rette.

Kledningsbord med bredde opp til 148 mm kan trekkes inntil 2 mm. Bredere kledningsbord bør ikke trekkes.


6. Rette hjørner

Du får rette hjørner om du setter opp et midlertidig bord på enden, som du skyver de liggende bordene inntil før montering.


7. Spikring og skjøting av liggende kledning

Spikring

Bordene skal kunne bevege seg mest mulig fritt etter at de er montert. Derfor skal liggende kledninger monteres med én spiker i hvert bord. Unntaket er åpen falset kledning som må monteres med to spikre. Spikre i bordets nederste tredjedel, da blir presset inn mot overlappingen mellom bordene størst mulig.

Bruk en krittsnor for å lage en rett strek på veggen slik at du får spikerrekka rett.

Unngå å spikre gjennom to bord, det øker faren for sprekk.

Skjøting

Du bør i størst mulig grad unngå skjøter. Endeveden suger vann slik at det kan oppstå lokale råteskader og overflatebehandlingen nær skjøtene er utsatt for avflassing. Skøtene bør derfor forsegles grundig med maling/beis.

Eventuelle skjøter bør spres jevnt over veggflaten.


9. Kledning rundt vindu og dør

Kledningen må tilpasses rundt vindu og dør. Legg et bord i underkant av vannbrettet og bort til hjørnet før du fester det midlertidig med en spiker. Vær nøyaktig når du merker av de delene av bordet som skal kappes vekk. Det kan lønne seg å skravere den delen av bordet som skal fjernes.

Over vinduene og døren skal det kuttes bort 8 - 10 mm mellom kledningen og vannbrettet slik at man unngår at kledningen blir fuktig. Siden vannbrettet er skrått, må også kledningsbordet skråskjæres med 15 - 20°.


10. Mal for kledning på øvre del

Til den øvre delen av veggen kan du lage en mal med riktig takvinkel for å gjøre arbeidet enklere. Det gjøres ved å plassere vateret oppunder taklektene og merke av riktig vinkel på et kledningsbord som du bruker som mal. Fortsett den videre leggingen på samme måte helt opp til mønet.

Unngå skjøting der det er mulig.


11.Takutstikket

Montér kledning under takutstikket før du kler veggen helt opp. Det er ikke nødvendig å kle helt opp til takstolene på langveggene siden gesimser dekker den øverste delen av disse.

Gesimsen skal tilpasses kledningen form på samme måte som en krabbelist (se lenger ned).


12. Hjørnekasse og krabbelist

Når veggen er kledd ferdig skal hjørnekasser på plass, og det skal belistes rundt dører og vinduer. Enkelte liggende kledninger krever en krabbelist. Krabbelisten fyller ut hulrommet mellom listverk og kledning. Den forhindrer vann og snø å renne inn i disse hulrommene.

Krabbelist

  1. Plassér emnet, f.eks et 23 x 73 mm bord med sidekanten inn mot den ferdig kledde veggen og fest det. Pass på at emnet er lengre enn området som skal tettes.
  2. Lag en liten kloss med hakk som passer til bordtykkelsen og bor et trangt hull til en blyant. Trekk denne klossen nedover og inntil veggen, slik at du følger profilen og blyanten setter strek på listemnet.
  3. Deretter sager du ut alle hakkene og tilpasser lengden.
  4. Ferdiggjøring vindu og dører
  5. Avslutt rundt vinduer og dører med belistning og eventuelle pynteklosser og detaljer som passer husets øvrige stil.

Anbefalt vedlikehold av din kledning

Alt trevirke påvirkes av luftfuktighet, sol og vind, også behandlet kledning. Det kan oppstå småsprekker etc. på de mest værutsatte stedene. Riktig behandling og vedlikehold er derfor viktig for å beholde kledningens kvalitet.

Industribehandlet kledning med grunning og mellomstrøk fra Bergene Holm AS vil ved normale værforhold ha en levetid på ca. 5 år før overmaling vil være nødvendig. Det forutsettes da at kledningen er riktig montert, at den er behandlet med en dekkende farge og at alle spikerhull og kappesnitt er forseglet og etterbehandlet. Med 2 mellomstrøk anbefales etterbehandling etter 7-10 år.

Vask huset

Blomsterstøv, sot og sand, svovel fra fyringsolje, bly og asfaltstøv, grønske og overflatesopp. Dette er forurensninger i lufta som gjør at hus blir skitne. Kledningen bør ettersees jevnlig. Vask med husvask eller kraftvask dersom dette er hensiktsmessig. Følg produsentenes anvisninger.

Etter vasking bør kledningen få tørke i minst en uke før et eventuelt nytt strøk maling påføres. Godt forarbeid og grunning gir en garanti for at malingen / dekkbeisen holder lenger. Uansett behandling, bruk aldri maling eller dekkbeis til å skjule en skade i kledningen! Skader i malingsfilm og trevirke repareres. Evt. råteskader utbedres ved å skifte ut alt skadet tre. Er malingen hel, sparer du penger ved å vaske istedenfor å male.

En mellomvask kan være mindre omstendelig enn en vask før maling. Ikke bruk kraftvask produkter hver gang, bruk heller vanlige vaskemidler. Vi anbefaler ikke bruk av høytrykksspyler ved husvask, da dette kan skape mikrosprekker i malingsfilm og kledning.

Motvirke soppangrep

Sopp er et økende problem på norske hus. Økningen kommer som en kombinasjon av mer forurensning i luften og mildere og fuktigere vintre. Bruk av mildere produkter til overflatebehandling fører også til mer sopp enn tidligere. Ikke all sopp på husveggen er skadelig. Svertesopp er først og fremst et kosmetisk problem. For å unngå dette bør du vaske huset jevnlig. 

Finn fuktfellene

Alle hus har fuktfeller, som regel på steder du ikke ser. Sjekk alle steder der du antar at det kan samle seg vann når det regner. Dersom endeveden på stående kledning ikke er godt forseglet kan den kapillært trekke vann oppover i veden. Fast og frisk endeved bør derfor tettes med maling.


Ord og utrykk 

CU- impregnert

Kobberimpregnert. Kobber presses inn i trevirket og bidrar til kobberimpregnert. Kobber presses inn i trevirket og bidrar til å beskytte mot sopp, råte og innsektsangrep.å beskytte mot sopp, råte og innsektsangrep.

   

Dimensjonsstabilitet

Trelast endrer dimensjon etter luftfuktigheten. På våren krymper trelasten, og om høsten/vinteren sveller den ut igjen.

   

Endebeskyttelse

Endeflatene på trelasten har lett for å bli oversett når en maler, beiser eller oljer trelast. Fuktopptaket i endeflatene gjør at disse punktene er mer utsatt for sopp og råteskader. Det er meget viktig at en passer på å gjøre en god jobb med endebeskyttelsen.

   

Endepløying

Når det er høvlet en not og fjær i enden på kledningsbordene har de endepløying. Det gjør at bordene kan skjøtes fortløpende på veggen, i motsetning til bord som må skjøtes på spikerslagene.

   

Fallende lengder 

Trelast leveres normalt i fallende lengder, som betyr at det i en pakke finnes mange ulike lengder. Ved et større prosjekt, kan en få trelasten levert i faste lengder tilpasset prosjektet.

   

Furu 

Tresort som brukes i Norge. Kjerneveden har en naturlig råtebeskyttelse i seg. “Porene” i furua gjør at en kan trykkimpregnere yteveden slik at den blir likebestanding som kjerneveden. Derfor er det furu som blir kobberimpregnert.

   

Gran 

Tresort som brukes i Norge. Gran er mer kompakt enn furu, og er derfor ikke like god å impregnere. Gran som er det klart vanligste treslaget brukt til kledning i dag, har gode fuktavvisende evner både i kjerne og yteved. Gran er også enkel å overflatebehandle.

   

Hjørnekasser 

Utvendige løsninger der en bygger en “kasse” på hjørnet for å beskytte endene på liggende kledningsbord, gi pene avslutninger og særpreg.

   

Impregnering 

Prosess for å øke levetiden til trevirke. Beskyttelsesmidler som skal motvirke råte trykkes inn i trevirket. Mest vanlig i Norge er kobberbasert impregnering. Se etter NTI-merket. Spør i byggevarebutikken om leverandøren er medlem av Impregneringskontrollen i Norge hvis du skal være sikker på at du får varer med riktig impregnering. I Øst-Europa og Europa finnes også en “dyppimpregnering”. Denne gir også grønn farge på treet, men beskyttelsen ligger kun i overflaten og trelast behandlet etter denne prosessen har kortere levetid. Impregnering er ingen overflatebehandling. Impregnert trelast må derfor overflatebehandles på samme måte som ubehandlet trelast.

   

Justert last 

Konstruksjonsdimensjoner som er høvlet til bestemte standardiserte mål. Norsk standard går på tykkelsene 11, 23, 30, 36, 48, 73 og 98 mm for k-virke samt 21, 28 og 34 mm for terrassebord.

   

Utvendig kledning

Dekkende lag på husveggen. Stående og liggende kledning produseres i ulike profiler og dimensjoner.

   

Konstruksjonsvirke 

Grovere dimensjoner som brukes til bærende konstruksjoner.

   

Kvalitet (-er ) 

Trelast sorteres i ulike kvaliteter. Styrkekvaliteter sier noe om styrken på produktet, mens 1. / 2. / 3. sort sier mer om den estetiske kvaliteten. Ved trelastsortering er det et gjennomsnitt som skal benyttes ved kvalitetsvurderingen.

   

K-virke

Forkortelse for konstruksjonsvirke.

   

Lekt (-er ) 

Langt, tilskåret trestykke som er tynnere enn bord. Benyttes ofte til spikerslag.

   

Møne / Mønebord 

Bord som legges mot hverandre for å forhindre at fuktigheten kommer ned langs mønet.

   

Not og fjær 

En mekanisme for sammenføying av bord eller plank. Materialene høvles og freses slik at de langs den ene siden har en fordypning, et spor som kalles not, og langs den andre siden en tilsvarende utstikkende profil, fjær. Når to deler sammenføyes, bankes fjæren inn i noten.

   

Norsk Impregneringskontroll 

Gjennom Nordisk Trebeskyttelsesråd (NTR) samordnes kontrollens bestemmelser i de nordiske land i NTR-dokument nr. 3 “Nordiske regler for kvalitetskontroll av impregnert tre”. Norsk Impregneringskontroll (NIK) er en frivillig kontrollordning som arbeider for å sikre høy kvalitet på trykkimpregnert tre i Norge. NIK har ca. 35 medlemsbedrifter. Disse produserer over 90 % av det impregnerte trevirket i Norge.

   

Norsk Standard (NS) 

Standarder som trelast sorteres etter. Det eksisterer ulike standarder for ulike produkter.

   

Overligger 

Kledningsbord, takbord, planke e.l. som ligger over en annen. Den som ligger “bak”, nærmest underlaget kalles underligger.

   

Sløyfe 

Tynn list, brukes f. eks under lektene på tak med takstein.

   

Svartsopp / svertesopp 

Sorte flekker som kan vaskes bort når de setter seg på overflaten. Svertesoppen er en ufarlig overflatesopp. Den oppstår gjerne i områder med jevn og høy fuktighet, eller i områder som får lite direkte sol, som på øst- og nordvendte vegger og bak planter som står tett på veggen. Soppen vaskes bort, og forebygges ved å la trelasten få tørke og har god utlufting. Impregneringsmidler, beis og maling har kun antistoffer som virker i en kortere tidsperiode mot denne sopparten.

   

Underligger

Kledning eller takbord som ligger under/bak en annen. Den som ligger foran/over kalles for overligger.

   

Vannbord 

Bord som avslutter taket mot vindskiene. Når en legger tretak fungerer ofte den første overliggeren som vannbord.

   

Vannbrett 

Trelast beregnet for bruk under og over vinduer for å lede vannet bort fra veggen.

   

Vindski 

Kantbord som avslutter og beskytter taktekkingen i gavlen, i eldre tider ofte dekorativt utformet. Ofte legges 2 eller 3 vindskier som avslutning.

   

Vindusomramminger 

Spesialløsninger rundt vinduer. Ofte for å gi bygget et særpreg.

   

Yteved 

Den delen av treet hvor vanntransporten foregår. D.v.s. der hvor porene fortsatt er åpne og vann kan transporteres fra røttene til nålene.

Copyright på alt innhold og bilder tilhører Bergene Holm AS
Bergene Holm AS har ikke ansvar for innhold på sider det linkes til
Utviklet av Aplia - Powered by eZ Publish