I vår produksjon og drift er det først og fremst direkte utslipp av vann fra tømmervanning og røykgass fra biobrenselanlegg som kan påvirke miljø og klima.
For å ivareta kvaliteten på tømmeret på våre sagbruk blir tømmeret vannet i perioder uten regn fra mai til september. Dette gjøres for å unngå sprekker i tømmeret og å begrense også omfanget av skadelige insekter.
Ved tømmervanning vil en del av vannet fordampe, noe som virker kjølende. Tømmervanning medfører utvasking av organiske og uorganiske stoffer fra barken og veden. Selv om stoffene inngår i det naturlige kretsløpet, og har en gjødslende effekt på vannet. I avrenningsvannet kan man derfor registrere forhøyede verdier av bl.a. organisk karbon, fosfor og nitrogen. Tømmervannet har lavere pH-verdi, blir mørkere i farge og endrer lukt.
Graden av miljøbelastninger som følge av avrenningsvannet fra tømmervanningen er avhengig av flere forhold:
Ved klimastyrt tømmervanning styres vannmengde etter fordampningen til enhver tid. Forbruket av vann kan reduseres betydelig, og avrenningen reduseres, noe som gir reduserte miljøbelastninger.
Vi måler vannforbruk og utslipp og rapporterer dette til miljømyndighetene, samt at det brukes til vårt interne forbedringsarbeid. Se også norskeutslipp.no.
Vannet vi benytter henter vi fra nærmeste vannkilde, som alle har tilstrekkelig vannføring og vannkvalitet for å brukes til tømmervanning.
Vi gjør en rekke tiltak for å sikre færrest mulig negative konsekvenser. Vi gjør risikovurderinger og overvåkningsprogram tilpasset vanlige forurensningsparameter fra tømmervanning (som fosfor og nitrogen) og generelle forurensing fra industriområder, samt utslipp til luft.
Vår biobrenselfyrte varmeproduksjon avgir røykganner med svevestøv, og dette måles i henhold til offentlig utslippskrav. Røyken fra våre biokjeler kommer ut gjennom skorstein med en høyde som gir tilstrekkelig spredning til at det ikke bidrar til dårlig luftkvalitet i lokalområdet.
Utslippene kontrolleres også som en del av prosesstyringen for å utnytte energiinnholdet i brenselet best mulig.
Karbondioksid fra biobrensel inngår i det lille CO2-kretsløpet og derfor er dette utslipp utenfor scope etter GHG-protokollen.
Ved saging og tørking avgis trefiber og terpener som gir den karakteristiske duften av tre. Terpener avgis også fra tømmer- og flislagre og fra levende skog.
Når det gjelder forbrenning av ikke-fossile biobaserte brensler som bark, flis og trepellets, oppstår det også utslipp av klimagasser.
Siden dette er brensler basert på organisk materiale som er en del av det naturlige, korte karbonkretsløpet, bidrar denne forbrenningen ikke til økte CO2-mengder i atmosfæren samlet sett slik forbrenning av fossile brensler gjør.
CO2-utslippene fra denne typen biobaserte brensler regnes derfor ikke med i klimagassregnskapet, men ifølge GHG-protokollen skal disse utslippene likevel rapporteres separat, men utenfor rammen av de tre scopene.
NB! Biogene utslipp av metan og lystgass skal derimot inkluderes i det ordinære klimagassregnskapet i det scopet utslippene tilhører.
GHG-protokollen deler klimaregnskapet inn i tre kategorier:
Scope 1, 2 og 3.
Scope 1 omfatter direkte utslipp, der vi eier og kontrollerer utstyret.
Scope 2 består av energiforbruket på fabrikk og våre kontorer. I henhold til GHG-protokollen kan Scope 2 regnes på to ulike metoder; lokasjonsbasert og markedsbasert.
GHG-protokollen er begrenset til seks skadelige klimagasser:
CO 2 (karbondioksid), SF6 (svovelheksafluorid), CH 4 (metan), N 2O (lystgass), HFK (hydrofluorkarboner) og PFK (perfluorkarboner), hvor disse kvantifiseres og rapporteres i tonn CO 2 - ekvivalenter (tCO2e).