SETTE OPP KLEDNING

Bilder av hus med ulik type kledning

Beskytt huset og få et fint sluttresultat. Byggeguide for montering av stående og liggende kledning. 

Kledningens primæroppgave er å beskytte veggkjernen mot klimapåkjenninger og mekaniske skader. I tillegg har kledningen en viktig estetisk oppgave, hvor utførelse og montering utgjør den bygningsdetaljen som påvirker husets utseende i størst grad. Det er flere hensyn å vurdere når man skal bytte eller sette opp ny utvendig kledning. Denne veiledningen vil forsøke å belyse noen av dem.

Les byggeguiden fra start til slutt, eller gå direkte dit du ønsker:

FØR DU STARTER


MONTERE STÅENDE KLEDNING


MONTERE LIGGENDE KLEDNING


Valg av tresort / furu og gran

Valg av tresort til kledning henger direkte sammen med treslagets evne til å ta opp fuktighet ved væreksponering. Gran, som er det klart vanligste treslaget brukt til kledning i dag, har gode fuktavvisende evner både i kjerne og yteved. Gran er også enkel å overflatebehandle. Dersom det skal settes opp kleding på hus eller hytte på et svært værutsatt sted, bør trykkimpregnert klednig vurderes. Denne vil da være av furu.

Vi anbefaler at det velges en kledning fremstilt av utsortert trelast fra PEFC- sertifisert tømmer fra godkjente hogstområder. De fleste norske produsenter sorterer i to klasser, betegnet 1. og 2. sort. Kledningsbord leveres med skåret ytterside, men bordene er dimensjonert ved justerhøvling på de tre øvrige sidene.


Valg av profil / kledningstyper

Med årene endres motene, og de fleste stilepoker har hatt sine egne kledningstyper som har blitt etterlignet i moderne arkitektur. Kledningstype og byggestil hører sammen. Ved restaurering av gamle hus bør man være nøyaktig med kopiering av kledningsprofilen, og ikke velge en annen kledning som er “penere”.

Opp gjennom historien har det blitt benyttet mange ulike profiler og oppsettingsmåter. Det er imidlertid to hovedprinsipper å sette opp kledning på, stående eller liggende.

Stående kledning

I en stående kledning er bordene orientert vertikalt og som regel utlektet på horisontale lekter. Stående kledning har tradisjonelt vært mest brukt i innlandet. Kledningen er som regel ikke tett, og det kan være uheldig i områder med mye slagregn.

Stående kledning gir huset et høyreist preg, og brede og tykke bord skaper et solid og robust inntrykk. Det finnes en rekke varianter av stående kledning i Norge.

Liggende kledning

Liggende kledning har vært mest vanlig på Vestlandet og kalles derfor ofte for “Vestlandskledning”. Dette fordi kyststrøkene er mer utsatt for fukt og råte. Med liggende kledning er det enkelt å skifte ut enkeltbord nederst på veggen. Liggende kledning får huset til å virke lavere og bredere enn ved bruk av stående kledning.

De fleste av de liggende kledningene ligger tett mot bakveggen, slik at det som regel er nødvendig å lekte ut så vannet som trenger gjennom kledningen skal ha mulighet til å renne av på baksiden.


Velg riktig overflatebehandling på din kledning

Utvending panel/ kledning har som primæroppgave å beskytte isolasjonslaget mot regn og mekaniske skader. Med riktig overflatebehandling får man en kledning med lange vedlikeholdsintervaller og lang levetid. Stadig flere velger industrielt behandlet kledning. Det sparer huseier for arbeid og øker kledningens levetid.

En industriell overflatebehandling påføres under optimale forhold og skjer på nytt, tørt tre som ikke har vært utsatt for nedbryting av bl.a. sollys. Velger man en systembehandling med både grunning og mellomstrøk, får man en kledning med lang levetid.

Se våre behandlinger på våre oversiktssider for overflatebehandling

Usikker på hva du skal velge?

Hvordan er værforholdene hos deg?

Vær og klima i Norge gjør at type kledning og intervalene mellom hver behandling varierer. Generelt benyttes det mer impregnert og liggende kledning på Vestlandet, til hus og hytter i umiddelbar nærhet av saltvann og i strøk med store nedbørsmengder.

Har du plass?

Det er en stor fordel å kunne grunne kledningen før den monteres. Dette krever plass.

Har du tid?

Om nytt treverk blir stående ubehandlet utendørs vil det brytes ned av regn og sol. Husk også at tiden på året er avgjørende for resultatet. Kledningen bør ikke behandles i fuktig vær eller sterk sol.

Har du råd?

Mange blir overrasket over hvor rimelig en industibehandlet kledning er med tanke på resultat.


Verktøy og utstyr


Før du begynner

Lagring

Kledningen må ikke utsettes for skade eller fuktighet. Kledningsbord skal lagres tørt og tildekket på et mest mulig plant underlag for å unngå skader. Byggevareforretningen vil normalt sørge for at transport og utlevering skjer på skånsom måte, men du må selv se til at du har får lagret materialene flatt og tørt og uten jordkontakt.

Før montering

Fagmessig montering er avgjørende for å sikre en kledning med lang levetid. Hvis du ikke benytter industrielt overflatebehandlet kledning, anbefaler vi på det sterkeste at du grunner underligger før montering. Da unngår du krympestriper og beskytter omlegget.

HUSK!

  • Kledning skal utlektes
  • Avslutt kledningen 30 cm over jord eller gress
  • Alle kappesnitt, spikerhull og eventuelle sår må behandles.
  • Sprekker unngås ved å ikke spikre for nær kanter og ender
  • Spikerhodet bør flukte med kledningens overflate
  • Kledningen skal ettersees jevnlig

Montering av stående kledning


1. Utlekting

Alle typer stående kledning må ha horisontale spikerslag. I bindingsverk uten horisontale losholter skal man bruke tykke lekter (eks. 36x48 mm), slik at kledningen får skikkelig forankring. Ved bruk av skruer for feste av kledningen kan man bruke 30x48 mm lekter. Luftrommet som skal være bak kledningen må være sammenhengende og åpen i topp og bunn. På steder med stor slagregnpåkjenning bør man bruke dobbel utlekting med sløyfer og lekter (se del 2/9; stående kledning med plan bakside).


2. Vannbrett stående panel

Vannbrett brukes over og under vinduet/dør for at vann skal renne bord fra vinduet og ned på bakken. Vannbrettet monteres sammen med beslag slik at evt. fukt som kommer på baksiden av kledningen eller på vindtettingen renner ut.

Monter vannbrett og beslag før du monterer kledningen.


3. Utlekting: Stående kledning med plan bakside

Lektekledning, falset kledning og profilert kledning (not/fjær) har en plan bakside og er tette. De må derfor alltid monteres på både sløyfer og lekter. Sløyfene bør være eks. 23 x 48 mm.

Lektene dimensjoneres og monteres som med stående kledning med over og underligger.


4. Musebånd

Musebånd gjør det vanskeligere for mus å komme opp bak kledningen, uten at utlufting og drenering av kledningen blir hindret slik “luseklosser” (tynne lekter eller sløyfer) kan gjøre. Musebåndet, som er taggete stålbånd festes til spikerslaget med pappstift før kledningsbordene monteres.Underliggere monteres deretter på vanlig måte (se under).

Når overliggere monteres, vil disse presse den oppdelte og profilerte delen av båndet ned, slik at åpning mellom over- og underligger blir dekket.


5. Inndeling av stående kledning

Del veggen inn i naturlige felt for å beregne plassering av overliggere i forhold hjørner og inntil vinduer/dører. Målet er en tilnærmet lik avstand mellom overliggerne. Kledningsbordene må gis et omlegg på 15-25 mm til nabobordene. Spesielt brede bord krever økt omlegg.

Omlegget må være så stort at vanlig krymping, kuving og unøyaktigheter under montering ikke skaper problemer. Kledning som skal stå ubehandlet vil bevege seg mer enn overflatebehandlet kledning. Disse bordene bør derfor monteres med stor nøyaktighet.

Avstanden mellom bordene bør være lik overleggerens bredde, minus et beregnet overlapp på 2 x 2 - 2,5 cm. Husk at det alltid blir et nytt regnestykke når du møter et vindu, en dør eller et hjørne.


6. Spikring av stående kledning

Det må spikres slik at kledningen kan bevege seg mest mulig fritt. Spikrene må aldri gå gjennom to overlappende bord. Bruk bare én spiker på underligger ved hvert spikerslag og to for hver overligger.

Pass på at både under- og overliggere er i lodd. Bruk en krittsnor for å lage en rett strek på veggen slik at du får spikerrekka rett.

All kledning bør monteres slik at spikerhodet flukter (går i ett) med overflaten av kledningsbordet. Går hodet for langt inn, vil det samle seg vann og skitt i forsenkningene, med misfarging og eventuelle råteangrep som resultat.

Spikrene bør være så lange at de går 35-50 mm inn i underlaget. Det kan med fordel benyttes treskruer.


7. Skjøting av stående kledning

Lengdeskjøting av kledningsbord bør unngås så langt det er mulig. Endeveden suger vann slik at det kan oppstå lokale råteskader og overflatebehandlingen nær skjøtene er utsatt for avflassing. Skjøtene bør derfor forsegles grundig med maling/beis.

Hvis du likevel må skjøte, bør skjøtene plasseres så høyt opp på veggen som mulig og ligge på et spikerslag. Skjøten skal kappes i en fallende vinkel på 15-20° og skjøtene forsegles grundig med maling/beis. Stikkspikre hvert av bordene nær skjøten.

Det kan med fordel forbores for å unngå sprekker. 


8. Montering av underliggere

Når idealmodulen er regnet ut monter du underliggerne felt for felt ut fra målene. Hvis du ikke har valgt overflatebehandlet kledning lønner det seg å grunne underliggerne før du monterer overliggerne. Da unngår du krympestriper og bekytter omlegget.

Pass på at underliggere er i lodd.


9. Over vinduer, dører og grunnmur

Vannbrett brukes under vindu / dør for at vannet skal renne bort fra vinduet og dryppe ned på bakken. Vannbrettet skal kappes slik at det skrår 15 - 20°. Montér vannbrettet og beslag før du setter opp kledningen over og under vinduer og dører.

Kledningen monteres slik at den får 3 mm avstand ned til vannbrettet. Alle kledningsbord skråkappes 15 - 20° nederst slik at regnvann enklere kan dryppe av uten å trenge inn i endeveden.

Husk å etterbehandle alle flater som er kappet! For å hindre oppfukting av den nederste delen av kledningen bør denne avsluttes minst 30 cm over bakken.


10. Takutstikket

Når alle underliggere er på plass, paneles takutstikket. Sett deretter på en list, f.eks en 23 x 48 mm lekt.


11. Eksempel på hjørneløsninger stående kledning

A) Utgående hjørne på tømmermannskledning

B) Utgående hjørne på lektekledning 

C) Utgående hjørne på falset kledning og not/fjær-kledninger 

D) Inngående hjørne på tømmermannskledning 

E) Inngående hjørne på lektekledning


12. Montering av overliggere

Fest så overliggerne. Fordel dem slik at de dekker hullene, med tilnærmet lik avstand fra hverandre. Pass på at overliggerne er i lodd.


13. Ferdiggjøring vindu og dører

Avslutt rundt vinduer og dører med belistning og eventuelle pynteklosser og detaljer som passer husets øvrige stil.


Montering av liggende kledning


1. Utlekting

Liggende kledning monteres horisontalt, ofte på vertikale lekter. Vi lekter ut kledningen for at fuktigheten som trenger gjennom kledningen skal få mulighet til å renne av og kledningen kan tørke. Lekt ut på alle stenderne, også rundt vinduer og dører.

Det er viktig at lektene er jevne i hjørnene.


2. Vannbrett

Vannbrett brukes under vindu / dør for at vannet skal renne bort fra vinduet og dryppe ned på bakken. Vannbrettet skal kappes slik at det skrår 15 - 20°.

Montér vannbrettet og beslag før du setter opp kledningen over og under vinduer og dører.   


3. Musebånd

Musebånd gjør det vanskeligere for mus å komme opp bak kledningen uten å hindre utlufting og drenering av kledningen slik “luseklosser” kan gjøre. Fest musebåndet på vindsperren med pappstifter. Musebånd monteres fortløpende langs veggen, butt i butt. Deretter festes spikerslag og kledning.

Når kledningen monteres, presses den oppdelte og profilerte delen av båndet ned.   


4. Første bord

Det er viktig å få det første bordet i vater, ellers vil feilmontering forplante seg videre. Hold kledningsbordet slik at det stikker ca. 40 mm nedenfor bunnsvillen og merk av på lekten hvor øvre kant skal festes. Følg dette målet når du fester det nederste bordet rundt hele bygget. På denne måten får du en rett kledning.

For å unngå stygge tilpasninger underveis må du ta hensyn til kledningens høydeinndeling, som må passe sammen med vertikale avstander mellom åpninger, høyden på vinduer etc.  


5. Vatre, vatre, vatre!

Kontrollér hver bordhøyde med vater. Siden bord med fals (enkel- og dobbeltfalset kledning) bare har et omlegg på 18 mm, må man under montering være forsiktig med å trekke bordene i høyden for å få dem rette.

Kledningsbord med bredde opp til 148 mm kan trekkes inntil 2 mm. Bredere kledningsbord bør ikke trekkes.


6. Rette hjørner

Du får rette hjørner om du setter opp et midlertidig bord på enden, som du skyver de liggende bordene inntil før montering.


7. Spikring og skjøting av liggende kledning

Spikring

Bordene skal kunne bevege seg mest mulig fritt etter at de er montert. Derfor skal liggende kledninger monteres med én spiker i hvert bord. Unntaket er åpen falset kledning som må monteres med to spikre. Spikre i bordets nederste tredjedel, da blir presset inn mot overlappingen mellom bordene størst mulig.

Bruk en krittsnor for å lage en rett strek på veggen slik at du får spikerrekka rett.

Unngå å spikre gjennom to bord, det øker faren for sprekk.

Skjøting

Du bør i størst mulig grad unngå skjøter. Endeveden suger vann slik at det kan oppstå lokale råteskader og overflatebehandlingen nær skjøtene er utsatt for avflassing. Skøtene bør derfor forsegles grundig med maling/beis.

Eventuelle skjøter bør spres jevnt over veggflaten.


9. Kledning rundt vindu og dør

Kledningen må tilpasses rundt vindu og dør. Legg et bord i underkant av vannbrettet og bort til hjørnet før du fester det midlertidig med en spiker. Vær nøyaktig når du merker av de delene av bordet som skal kappes vekk. Det kan lønne seg å skravere den delen av bordet som skal fjernes.

Over vinduene og døren skal det kuttes bort 8 - 10 mm mellom kledningen og vannbrettet slik at man unngår at kledningen blir fuktig. Siden vannbrettet er skrått, må også kledningsbordet skråskjæres med 15 - 20°.


10. Mal for kledning på øvre del

Til den øvre delen av veggen kan du lage en mal med riktig takvinkel for å gjøre arbeidet enklere. Det gjøres ved å plassere vateret oppunder taklektene og merke av riktig vinkel på et kledningsbord som du bruker som mal. Fortsett den videre leggingen på samme måte helt opp til mønet.

Unngå skjøting der det er mulig.


11.Takutstikket

Montér kledning under takutstikket før du kler veggen helt opp. Det er ikke nødvendig å kle helt opp til takstolene på langveggene siden gesimser dekker den øverste delen av disse.

Gesimsen skal tilpasses kledningen form på samme måte som en krabbelist (se lenger ned i byggeguiden).


12. Hjørnekasse og krabbelist

Når veggen er kledd ferdig skal hjørnekasser på plass, og det skal belistes rundt dører og vinduer. Enkelte liggende kledninger krever en krabbelist. Krabbelisten fyller ut hulrommet mellom listverk og kledning. Den forhindrer vann og snø å renne inn i disse hulrommene.

Krabbelist

  1. Plassér emnet, f.eks et 23 x 73 mm bord med sidekanten inn mot den ferdig kledde veggen og fest det. Pass på at emnet er lengre enn området som skal tettes.
  2. Lag en liten kloss med hakk som passer til bordtykkelsen og bor et trangt hull til en blyant. Trekk denne klossen nedover og inntil veggen, slik at du følger profilen og blyanten setter strek på listemnet.
  3. Deretter sager du ut alle hakkene og tilpasser lengden.
  4. Ferdiggjøring vindu og dører
  5. Avslutt rundt vinduer og dører med belistning og eventuelle pynteklosser og detaljer som passer husets øvrige stil.

Anbefalt vedlikehold av din kledning

Alt trevirke påvirkes av luftfuktighet, sol og vind, også behandlet kledning. Det kan oppstå småsprekker etc. på de mest værutsatte stedene. Riktig behandling og vedlikehold er derfor viktig for å beholde kledningens kvalitet.

Industribehandlet kledning med grunning og mellomstrøk fra Bergene Holm AS vil ved normale værforhold ha en levetid på ca. 5 år før overmaling vil være nødvendig. Det forutsettes da at kledningen er riktig montert, at den er behandlet med en dekkende farge og at alle spikerhull og kappesnitt er forseglet og etterbehandlet. Med 2 mellomstrøk anbefales etterbehandling etter 7-10 år.

Vask huset

Blomsterstøv, sot og sand, svovel fra fyringsolje, bly og asfaltstøv, grønske og overflatesopp. Dette er forurensninger i lufta som gjør at hus blir skitne. Kledningen bør ettersees jevnlig. Vask med husvask eller kraftvask dersom dette er hensiktsmessig. Følg produsentenes anvisninger.

Etter vasking bør kledningen få tørke i minst en uke før et eventuelt nytt strøk maling påføres. Godt forarbeid og grunning gir en garanti for at malingen / dekkbeisen holder lenger. Uansett behandling, bruk aldri maling eller dekkbeis til å skjule en skade i kledningen! Skader i malingsfilm og trevirke repareres. Evt. råteskader utbedres ved å skifte ut alt skadet tre. Er malingen hel, sparer du penger ved å vaske istedenfor å male.

En mellomvask kan være mindre omstendelig enn en vask før maling. Ikke bruk kraftvask produkter hver gang, bruk heller vanlige vaskemidler. Vi anbefaler ikke bruk av høytrykksspyler ved husvask, da dette kan skape mikrosprekker i malingsfilm og kledning.

Motvirke soppangrep

Sopp er et økende problem på norske hus. Økningen kommer som en kombinasjon av mer forurensning i luften og mildere og fuktigere vintre. Bruk av mildere produkter til overflatebehandling fører også til mer sopp enn tidligere. Ikke all sopp på husveggen er skadelig. Svertesopp er først og fremst et kosmetisk problem. For å unngå dette bør du vaske huset jevnlig. 

Finn fuktfellene

Alle hus har fuktfeller, som regel på steder du ikke ser. Sjekk alle steder der du antar at det kan samle seg vann når det regner. Dersom endeveden på stående kledning ikke er godt forseglet kan den kapillært trekke vann oppover i veden. Fast og frisk endeved bør derfor tettes med maling.


Velg riktig farge på din kledning

Ta hensyn til huset

Bruk farger bevisst. Farger kan fremheve og dempe et inntrykk, slik at du kan utvide og redusere forskjellige elementer.

Les mer om eksteriørfarger her

Ord og utrykk 

Her har vi "oversatt" ord og uttrykk som du kanskje lurer på

"NORGES BESTE BYGGEGUIDER"

Lars Gulbrandsen er vår Produksjef for byggtre. Lars har lang erfaring innen bygg-tekniske forskrifter, ulike byggemetoder og materialvalg innen tre. Erfaringen har han tatt med seg og utviklet flere av  "Norges beste byggeguider" for terrasse, uterom og fasader i tre.

Bygger du nytt hus? Eller kanskje pusser du opp eller renoverer et eldre hus? Har du nettopp skiftet ut den gamle kledningen eller satt opp et nytt tilbygg? Da er EKSTERIØRPRISEN noe for deg Vi er på jakt etter gjennomført og kreativ bruk av tre, i alle typer private hus og hjem.

En byggeguide for deg som skal sette opp innvendig panel i tak eller på vegg. I denne byggeguiden får du en detaljert beskrivelse av hvordan du kan montere både liggende og stående panel.

Copyright på alt innhold og bilder tilhører Bergene Holm AS
Bergene Holm AS har ikke ansvar for innhold på sider det linkes til
Utviklet av Aplia - Powered by eZ Publish