IKKE TO STREKER

Dagens klimaregnskap har utfordringer ved at ulike løsninger gir ulike resultater. Dette skyldes at faktorene som ligger til grunn for utslippsestimatene er ulike hos forskjellige systemleverandører. Det kan være forvirrende å sammenligne tall fra forskjellige regnskap, og det er sjelden to streker under svaret. Men det er en god begynnelse.

Bilde av Nidarå

UTSLIPP OG KLIMAGASSREGNSKAP

Siden 2019 har vi utarbeidet klimaregnskap og fått bedre oversikt og kontroll over våre direkte utslipp og noen indirekte. Dette tydeliggjør hvor vi har størst muligheter til å kutte våre utslipp.

Utfordring og muligheter

Klimaregnskap er et viktig verktøy for å måle og redusere utslipp. Klimaregnskap bør være et styringsverktøy, og for oss som i tillegg har biogene utslipp, og selger produkter som er "karbonbanker" så er dette et område det er viktig å få bedre kontroll på. 
Vi har ikke et standard faktorsett verken i Norge eller Europa, og det er derfor vanskelig å sammenlikne utslipp.


Variasjon i hvordan utslipp beregnes

Vi har i størst grad benyttet emisjonsfaktorer fra Miljøfyrtårn sitt rammeverk. Der vi har sikkert datagrunnlag for emisjonsfaktor fra LCI eller LCA dokumentasjon er disse benyttet. Fordi det er er mange ulike innsatsfaktorer som vi ikke har utslippsdata for, er gjennomsnittsverdier (emisjonsfaktorer fra DEFRA og EcoInvent) benyttet.

Vårt klimagassregnskap i systemet til Miljøfyrtårn er i henhold til Greenhouse Gas (GHG)-protokollen, men det er mangelfullt når det kommer til å beregne indirekte utslipp i scope 3 ettersom det ikke finnes systemstøtte.
Vi har derfor også utarbeidet klimaregnskap i et systemet Variable. Ved å inkludere flere indirekte utslipp i scope 3 blir de indirekte utslippene tydeligere, og vi ser flere muligheter til å kunne påvirke.
Selv om vi kun har inkludert indirekte utslipp gjennom innleid transport til norske kunder, ser vi at dette utslippet alene skaper høyere utslipp enn vi har inne på fabrikkene. 


Vår påvirkning og våre tiltak

Omfanget av datafangst, samt datakvalitet og korrekte leverandørspesifikke utslippsfaktorer som kreves for å kunne avlegge et 100% fullstendig regnskap har vi ikke per nå. Dette er noe vi vil fortsette å jobbe med.
Vi forventer at tallet som viser vårt klimaavtrykk vil fortsette å øke i de neste klimaregnskapene, ettersom vi hvert år får identifisert og inkludert flere utslippskilder i scope 3.

*Estimat basert på volum levert til kunder i Norge.
**Transport er ikke med i beregning av innkjøp. Heller ikke transport av de innsatsfaktorer som ligger i Scope 1.

Det holder ikke at vi gjør en god jobb med å redusere våre direkte utslipp, dersom vi velger underleverandører og samarbeidspartnere som slipper ut veldig mye CO2 i sin produksjon og på veien til oss.

Indirekte utslipp og samarbeid

Scope 3 er størsteparten av våre totale utslipp.
Det innebærer utslipp fra transportører, produksjon av ulike innsatsfaktorer som emballasje og overflatebehandling og utslipp ifm med bygging. Jobbreiser og avfallsavhending er også utslipp i Scope 3. 
Dette gjelder spesielt transport av varer til kunder. Vårt klimagassregnskap er kun basert på utslipp av CO2, da det ikke er identifisert eller kvantifisert utslipp fra de fem andre klimagassene.

I løpet av 2023 skal vi utvikle enda bedre systemer for å innhente data til klimaregnskapet når det gjelder våre indirekte utslipp. Dette kan vi kun få til gjennom bedre måling og tett samarbeid samt skjerpede krav til leverandører.

Hvert år ruller over 25.000 vogntog med tømmer inn til våre fabrikker. Her kan du se hvorfor vi trygt kan kalle produktene våre kortreiste.

Sikre, effektive og miljøbevisste logistikkløsninger er noe av det viktigste for våre kunder, men det er også vår største kilde til fossile utslipp.

I vår produksjon og drift er det først og fremst direkte utslipp av vann fra tømmervanning og røykgass fra biobrenselanlegg som kan påvirke miljø og  klima. 

Hva er biogene utslipp?

Når det gjelder forbrenning av ikke-fossile biobaserte brensler som bark, flis og trepellets, oppstår det også utslipp av klimagasser.
Siden dette er brensler basert på organisk materiale som er en del av det naturlige, korte karbonkretsløpet, bidrar denne forbrenningen ikke til økte CO2-mengder i atmosfæren samlet sett slik forbrenning av fossile brensler gjør.
CO2-utslippene fra denne typen biobaserte brensler regnes derfor ikke med i klimagassregnskapet, men ifølge GHG-protokollen skal disse utslippene likevel rapporteres separat, men utenfor rammen av de tre scopene.

NB! Biogene utslipp av metan og lystgass skal derimot inkluderes i det ordinære klimagassregnskapet i det scopet utslippene tilhører.

Hva er GHG-protokollen?

GHG-protokollen deler klimaregnskapet inn i tre kategorier:
Scope 1, 2 og 3.

Scope 1 omfatter direkte utslipp, der vi eier og kontrollerer utstyret. 
Scope 2 består av energiforbruket på fabrikk og våre kontorer. I henhold til GHG-protokollen kan Scope 2 regnes på to ulike metoder; lokasjonsbasert og markedsbasert. 
GHG-protokollen er begrenset til seks skadelige klimagasser:
CO 2 (karbondioksid), SF6 (svovelheksafluorid), CH 4 (metan), N 2O (lystgass), HFK (hydrofluorkarboner) og PFK (perfluorkarboner), hvor disse kvantifiseres og rapporteres i tonn CO 2 - ekvivalenter (tCO2e).


Copyright på alt innhold og bilder tilhører Bergene Holm AS
Bergene Holm AS har ikke ansvar for innhold på sider det linkes til
Utviklet av Aplia - Powered by eZ Publish